Ekspert?

Flyvbjerg er en av de viktiste bjelkene Lære.Verk skal stå på. Nå om dagen jobber vi (blant litt annet) med hvordan vi kan relatere eget arbeid til det han skriver om i sin «Making social science matter».

Jeg har tenkt at et naturlig utgangspunkt kan være det han skriver om Dreyfus sin modell over ekspertise.

Men: det bli jo å relatere til Dreyfus – ikke Flyvbjerg. Eller?!

Flyvbjerg bruker Dreyfusmodellen som utgangspunkt for sitt videre arbeid med å diskutere «samfunnsvitenskapenes vitenskapelighet», jeg siterer:

”Argumentationen i de følgende kapitler er kun baseret på en enkelt egenskab ved modellen, og denne egenskap er overbevisende fastslået i den oprinnelige version: det kvalitative spring mellem modellens første tre stadier og de to sidste, altså fra regelbaseret og kontekstuafhængigt til erfaringsbaseret og situasjonell adfærd. Modellens øvrige egenskaber er irrelevante for vores aktuelle opgave” (Flybjerg: Samfundsvidenskab som virker, s. 33).

Hva sier redaktørene til dette – vil det bli på sida å ta mer tak i Dreyfusmodellen?

Multimedial tekst?

På siste møte med Hans Siggaard Jensen diskuterte blant annet det jeg beskriver som mitt «problem» med tekstformen i Lære.Verk : vi skal skrive en tekst som utnytter de mulighetene den digitaliserte teksten gir. Dette var tema på siste møte i Lære.Verk-redaksjonen også, vi konstaterer alle sammen at det gir oss noen utfordringer.

En digital tekst er en tekst som ikke kunne vært framstilt på den samme måten i papir. Å utnytte det digitale må bety at en gjør noe helt annet enn å sette inn noen bilder….

Jeg har streva mye etter å finne en form på det som fungerer for meg – men fant (i hvert fall et mulig) svar i diskusjonen med HSJ. Jeg kan utnytte tankekart og den typen teknikk i mitt skrivearbeid – det gir helt andre muligheter både for å vise sammenhenger mellom ting og bli pressa til å skrive kortere og mer presise tekster. Tankekart er brukt minst ett sted i Lære.Verk nå – jeg skal kikke nærmere på det, og se hvilke muligheter det gir

Og så kan jeg på den andre sida bruke flashpaper eller liknende hvis det er emner eller tekst jeg syns blir unaturlig å dele opp.

Jeg skal jobbe videre med å tenke på hva er det som er unikt med den digitale teksten – jeg veit det jo «faktamessig» – men trenger nok å gå lenger inn i det. Trur det fins noe interessant litteratur om det som vi leste på ped.tekst-masteren, blant annet om hypertekst. Hva gjør det med teksten – og hva slags tekst blir det? Gunther Kress og Kirsten Drotner er viktige navn. HSJ mente også det kunne være mye god inspirasjon i å kikke på turist-sider – de utnytter vebbens muligheter i stor grad. Det er nok et godt tips – og innlysende å glane på hva de komersielle gjør – ikke bare vi innen «menigheten» og det akademiske!

«Lesing av den digitale teksten er ikke lineær, men interaktiv»

Det er ambisøst å skulle skape en digital tekst samtidig med at vi skal skrive teoretiske tekster!

Flyvbjergs bok er i følge HSJ svar på «Åpne samfunnsvitenskapene!» fra Gulbenkian Commission on the Restructuring of the Social Science. Den må nok kikkes på!

Kan jeg klare å utnytte mulighetene for interaktivitet som ligger i den digitale teksten?

Oppsummering fra CBS

I denne bloggposten forsøker jeg å samle noen flere inntrykk og lærdom og refleksjoner fra min uke på CBS.

Innledningsvis: Det var en veldig nyttig og flott og lærerik uke – jeg kan virkelig anbefale Erasmustuveksling for alle som har mulighet! I hvert fall hvis man kan komme til et så velkommende sted som CBS bibliotek….

Forskerservice på CBS

Jeg har diskutert service til forskerne med mange forskjellige personer i løpet av min uke på CBS. Det har vært spennende: mange nye ideer, mange like tanker som vi «baler» med  – og mange utfordringer som absolutt er til å kjenne igjen:

• Open Access: CBS opprettet sitt første Open Access repository allerede i 2004. De har dermed vært aktive i dette lenge – og kan garantert lære oss andre mye!
• Programmet som ble tatt i bruk i 2004 var egenutviklet – i 2008 gikk man over til DSpace (open source-programvare). Ansatte fra biblioteket er aktive i miljøet rundt DSpace i Danmark, og prøver å delta på årlige konferanser og brukermøter. De har to installasjoner av programmet: OpenArchive og StudentThesis (som jeg har skrevet litt om her).
• OpenArchive: startet med å registere «working papers» – det går nå nesten helt av seg selv – alle «vet» at det skal inn i arkivet. Arkivet inneholder over 1700 working papers.
  PhD-avhandlinger: Disse trykkes stort sett i den lokale bokhandelen – og biblioteket har en avtale med dem om overføring av filene for publisering. Hvis avhandlingen skal bli bok avtales det med forlaget. Pr. nå er i overkant av 100 avhandlinger lagt inn.Fortsetter….

Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek

For to år siden åpnet et nytt bibliotek ved Københavns Universitet: Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek.

Biblioteket ligger i en bygning fra 1800tallet – plassert i Botanisk hage i sentrum av København. Det er gjort et stort arbeid for å gjøre det om til et godt fungerende bibliotek.  Tina Pipa var leder for byggearbeidet, hun er leder for fakultetsbiblioteket.

Det var spennende å få besøke dette biblioteket, fordi det huser mange nye ideer og i veldig liten grad er bundet til de etablerte tankene om et universitetsbibliotek. Stillingene ved biblioteket ble utlyst intert i KUB, slik at alle som starta opp i det nye var genuint interessert i å være med på å utvikle dette nye.

Jeg tror den beste måten å samle inntrykk og fakta på er en liste over stort og smått:

(les mer….)

CBS: Stille leseplasser i fleng!

Hvis utviklingen på CBS’ bibliotek er et uttrykk for en felles trend, og det er vel ikke usannsynlig, vil det skje ganske store endringer i de fysiske fagbibliotekene i Norge  framover. Dette er temmelig motsatt av hva vi har tenkt om fremtidens behov hos oss – derfor vel verdt en beskrivelse:

Etter studentenes ønske blir det stadig flere leseplasser i biblioteket. Og studentene ønsker at det skal være stille – ikke bare på lesesalen, men ellers også! Det er stappfullt av folk, og det er nesten ikke en lyd å høre! Det finnes tre bibliotekrom ved CBS. Alle er flotte både arkitektonisk og interiørmessig, det er lett å forstå at dette er steder studentene ønsker å arbeide:

• Porcelænshaven – som ble opprettet som bibliotek uten noen fysisk samling i 2006. Det var en skranke der, og betjent av en bibliotekar – men det var det ikke behov for. Studentene mente  i stedet at bibliotekarens snakk bråkte for mye! Nå er det en vakt innom en gang pr dag som sjekker at alt er i orden – ellers er det en ubetjent, full lesesal hvor det er helt stille. Det er 24/7 adgang for de med studentkort – for andre er det åpent 8 – 22.
• Delgas have – som har vært bemannet bibliotek med en ganske stor boksamling. Nylig ble det bestemt at hele boksamlingen flyttes til biblioteket på Solbjerg plads – og reolene erstattes av individuelle arbeidsbord og grupperom.
• Og så hovedbiblioteket på Solbjerg Plads, der altså boksamlingen er plassert. I selve bibliotekrommet er det mange individuelle arbeidsplasser, og noen få gruppearbeidsplasser i kjelleretasjen – der også hoveddelen av boksamlingen er plassert. De dagene jeg har vært innom er det omtrent helt stille – og stapp fullt.

Biblioteket disponerer også to lesesaler, der den ene også har forbud mot bruk av pc. I tillegg finnes det en rekke grupperom som kan reserveres på nettet.

Biblioteket er i ferd med å etablere et reserveringssystem for leseplassene også – både de fleste plassene ute i bibliotekene og på lesesalene. Det er ofte kø når biblioteket åpner om morgenen for å kapre de beste plassene – til og med i helgen. Her er et eksempel på hvordan det kan se ut når biblioteket åpner sine dører om morgenen – dette er altså et bibliotek, ikke et opphørssalg….

De helt store spørsmålene…

Å få lov til å snakke med så mange oppegående bibliotekarer på kort tid som jeg får på mitt CBS-opphold inspirerer virkelig til noen refleksjoner. Og særlig siden ting er i så stor endring på CBS for tiden blir det mange påminnelser om at også vi har behov for den store, grunnleggende diskusjonen. Som vi forsåvidt allerede har, og som mange forskere innen bibliotekfeltet stadig minner oss om, men som kanskje lett forsvinner i all daglig travelhet.

Denne diskusjonen er selvsagt: Hva er egentlig biblioteket? Hvorfor skal vi fortsette å ha et bibliotek? Hva er bibliotekarenes kjernekompetanse? Hvordan kan man få tak i og virkelig utnytte denne kompetansen? Og for å banne litt: Finnes det en sånn kompetanse som kan ha en bredere nytteverdi enn innen det «gamle» biblioteket?

De aller fleste bibliotekarer vil kanskje mene at denne diskusjonen er litt latterlig og ganske unødvendig. At selvsagt finnes det en mengde typer oppgaver som bibliotekarene er mye bedre til å løse enn de fleste andre. At det er en selvsagt ting og helt nødvendig at store undervisningsinstitusjoner skal ha godt utrustet bibliotek.

Jeg mener også det  – at vi  er skikkelig gode til en masse ting som ikke så mange andre er skikkelig gode til. Langt ut over det å drive et «gammeldags» bibliotek.  Jeg tror også at når en undervisningsinstitusjon har et godt, oppegående og aktuelt bibliotek bidrar det sannsynligvis til at studentgjennomstrømmingen blir bedre, kvaliteten på studentoppgavene bedre og at forskningen som leveres fra institusjonens ansatte kan være av høyere kvalitet. Men dette er fort ting som man kan syns og mene mye om, men som er vanskelig å «bevise». Og vi kan på ingen måte regne med at alle andre mener det er like selvsagt.

Bibliotekarenes kjernekompetanse blir kanskje et av de springende punktene når bibliotek blir tvunget til å redusere antall ansatte. Hva de skal de slutte å gjøre? Hvilke tjenester skal velges bort? Hva skal de absolutt ikke slutte med? Hvordan kan de sikre brukerne et godt tilbud med helt nye forutsetninger for bibliotekets drift? Hvilke tjenester er de viktigste for brukerne? Blir det nødvendig å prioritere mellom forskjellige brukergrupper mye tydeligere enn tidligere? Finnes det tjenester andre kan utføre like godt?

Det snakkes til kjedsommelighet om at utlånet av de fysiske bøkene går bratt nedover og sannsynligvis forsvinner om ikke så lenge. Forskjellige former for digitale kilder overtar – det har vi snakket om lenge. Men det er kanskje først nå det virkelig vises veldig tydelig i vår daglige drift. På CBS har utlånet av fysisk materiale gått ned med mye over 50 % de siste fem årene.

Et eksempel på utvikling av tjenestene er kanskje tjenester til forskerne. Nå er vi aktive når de skal kartlegge annen forskning innen feltet sitt, og samle relevant litteratur gjennom de databasene og andre ressurser vi stiller til rådighet. Vi er også ofte aktive når de skriver ut resultatet gjennom f.eks. referansehåndteringsprogramvare, og selvsagt i rapportering og registerering av produktet i form av bøker eller artikler. Foreløpig er få bibliotek aktive i datainnsamlingsfasen, type tjenester kunne være å tilby brukerstøtte til dataanalysverktøy eller lagring av rådata. Det er en begynnende diskusjon om det siste, skal bibliotekene ta ansvar for rådatalagring? Er det hensiktsmessig at en del data gjøres tilgjengelig for flere, og hvordan kan i tilfelle det best skje? Ved det Samfundsvidenskabelige fakultetsbibliotek på Københavns Universitet har de gått i gang med en slik ordning, de tilbyr sine forskere en database for å lagre rådata. Programvaren er Open source utviklet av Harvard University.  Spennende forsøk!

Jeg tror det blir stadig viktigere for bibliotekarene å kunne svare på dette spørsmålet med en eller to setninger: Hvorfor skal vi ha bibliotek her? En grunn er selvsagt at vi må ha et godt svar klart hvis noen spør. Men i tillegg tror jeg det å stille spørsmålet i seg selv gir grunnlag for noen viktige refleksjoner.

Det nytter neppe å leite etter Det ene gode svaret på spørsmålet. Men jeg har stor tro på å drodle rundt det.

Lenker:

Samfundsvidenskabelige fakultetsbibliotek på Københavns Universitet 

KUBIS dataverse – et digitalt arkiv for videnskabelige primærdata

Hurra for Erasmus!

Erasmus er EUs program for mobilitet og gjelder utveksling innenfor EU og EØS. I dette programmet er det  både ordninger for studenter som ønsker å ta deler av studiet i et annet land, og for ansatte – med separate ordninger for lærere og administrativt ansatte. Målsettingen er å hente kunnskap og inspirasjon for egen arbeid – rett og slett påfyll til arbeidshverdagen. Rammen er opphold i en institusjon en eller to uker, der arbeidsgiver får dekket opp til 800 Euro av utgiftene. Fantastisk ordning! Og merkelig ikke så mye brukt, i hvert fall ikke på HiVe – så vidt jeg har forstått.

Jeg søkte om Erasmusopphold i fjorårets utlysning, og var så heldig at jeg fikk mulighet for en ukes opphold på Copenhagen Business School sitt bibliotek.

Jeg har fått et flott program for den uken jeg skal være her. Jeg får snakke med mange av de ansatte, og får innsikt i mange sider av driften – og de overordnete tankene. I tillegg skal jeg få være flue på veggen i to forskjellige økter av undervisning i løpet av uka.

CBS gjennomgår store endringer i disse dager. Biblioteket er en av institusjonens avdelinger som virkelig skal snu seg rundt – her skal det skje store omorganiseringer, flytting av ansatte – og stor reduksjon av bemanningen i løpet av et par år. Administrativt er biblioteket flyttet fra å være direkte underlagt rektor til å tilhøre universitetsdirektøren, og antallet seksjoner innen biblioteket er redusert til to.

Veldig stas at de likevel tar seg tid til å ta seg så godt av en norsk bibliotekar på tur!

Det er en utfordring å få tatt vare på tanker og ideer som dukker opp i løpet av en sånn temmelig hektisk uke – planen min denne gangen er å bruke bloggen som «noteringssted». På den måten kan andre også få del i det hvis noen er interessert.

Lære.Verk – videre?

Med utgangspunkt i Lære.Verk-funderinger:

Kan Lære.Verk utvikles til å bli et sted i skyen som handler om bibliotekutvikling – gjerne med flere bidragsytere? Gjerne med andre “sideprodukter” som bok eller magasin.

Med både et faglig innhold (utvikling av bibliotek) og et utviklingsmessig tekstlig innhold (utvikling av skjermtekst i vid forstand)?

Hvis vi definerer et sånt langsiktig mål – hva gjør det med våre tanker om Lære.Verk nå?

Skal dette være et prosjekt som ikke har noe videre liv etter at de to fysiske produktene er satt i produksjon – eller prøver vi å etablere noe mer langvarig?

Hva er hensiktsmessig i forhold til den utviklingen som skjer på vebb for tida?

Skal vi legge opp til at det vi produserer nå skal være lett tilgjengelig for interesserte lesere om f.eks. ett eller to år, eller produserer vi det for «akkurat nå»?

Jeg tror en diskusjon om dette kan være et viktig utgangspunkt for den jobben som skal gjøres framover nå.

Lære.Verk?

Som et av fellesprosjektene i førstebibliotekarprogrammet er planen at vi skal jobbe med Lære.Verk  – jeg siterer fra hovedsiden:

«Prosjektet går ut på å skrive, redigere og publisere et læreverk som bygger på det digitale mediets premisser. Det betyr å benytte dokumenttypene og å synliggjøre arbeidsformene som nettmediet inviterer til.»

Vi skal ha møte om nettstedet og jobbing framover fredag . Dette prosjektet har ikke tatt av helt, kan man vel si. Flere av oss plundrer vel litt med å få ordentlig «tak».

En av grunnene til det er kanskje at vi ikke har klart å etablert et fungerende kollektivt – det er foreløpig en «samling av enkeltstående artikler» som en av de andre deltakerne formulerte det. I intensjonene finnes blant annet denne formuleringen:

«Tekstene er skrevet og redigert av et forfatterkollektiv.»

Det kan være en utfordring å få til en kollektiv opplevelse av noe som i stor grad består av den enkeltes bidrag – men det er jo mulig. Summen kan bli et kollektiv – men det er det etter min mening ikke nå.

En annen sentral utfordring for meg er teksten og tekstuttrykket som sådan. Dette skal være en tekst som i sin natur forholder seg skjermmediet framfor det trykte. Teksten bør dermed ta i bruk de formene som byr seg på skjerm og nett – med tekst i mange former (for eksempel både med bokstaver og bilder, lyd og film), med design som virkemiddel og tekst, med intertekstualitet, lenking osv osv.

Den teksten jeg har lagt ut foreløpig, om prosjektbibliotekar, kunne like gjerne vært trykket i et hefte. Det er stort sett bare bokstavtekst, den er delt i avsnitt som om den skulle trykkes, og det er relativt lite lenking eller andre virkemidler. Den er riktignok delt inn i enkeltsider i forhold til ca en skjermstørrelse – men det blir ingen god multimodal skjermtekst av det. Jeg kan flikke og endre i struktur og menyer i teksten – men den er i tilfelle like lite en god multimodal tekst. Det må helt andre, grunnleggende, endringer til. En helt annen tenking.

Det kunne vi kanskje utvikle kollektivt? Kan vi få til det?

En annen av premissene for Lære.Verk representerer en helt annen utfordring: Det hele skal baseres på eller bygge på Flyvbjergs bok Making Social science matter. Det er mye i Flyvbjergs bok som er relevant for mitt prosjekt, jeg kan finne paralleller både i modellen til Dreyfus & Dreyfus om noviser og eksperter og Flyvbjergs prosjekt i Ålborg. Men jeg opplever at det er lang avstand fra å se det til å kunne skrive noe fornuftig i forhold til det.

Hvis Lære.Verk skal få ordentlig trøkk tror jeg også at vi må ta mer stilling til hva dette skal være framover. Hvis vi får dette ordentlig på beina ønsker jeg meg at vi tenker langt fram, at vi prøver å etablere et sted for å skrive og presentere og utvikle tekstformer for vårt felt videre – ikke bare i løpet av den produksjonen vi har sett for oss nå.