Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek

For to år siden åpnet et nytt bibliotek ved Københavns Universitet: Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek.

Biblioteket ligger i en bygning fra 1800tallet – plassert i Botanisk hage i sentrum av København. Det er gjort et stort arbeid for å gjøre det om til et godt fungerende bibliotek. Tina Pipa var leder for byggearbeidet, hun er leder for fakultetsbiblioteket.

Det var spennende å få besøke dette biblioteket, fordi det huser mange nye ideer og i veldig liten grad er bundet til de etablerte tankene om et universitetsbibliotek. Stillingene ved biblioteket ble utlyst intert i KUB, slik at alle som starta opp i det nye var genuint interessert i å være med på å utvikle dette nye.

Jeg tror den beste måten å samle inntrykk og fakta på er en liste over stort og smått:

(les mer….)

Både i byggeprosessen, og nå som det er i drift, legger biblioteket svært stor vekt på dialog med brukerne. Det er de som skal styre utviklingen. I forbindelse med bygging og innredning av det nye biblioteket var studentene trukket aktivt inn. Nå bruker de mange forskjellige metoder for å få innspill fra studentene, noen eksempler:
Det ligger tre notatbøker rundt i biblioteket der de ber om innspill fra studentene, disse notatene samles jevnlig inn av studentvaktene.
De lager opplegg som Brugerkaravanen – der de oppsøker brukerne der de er (utenfor biblioteket) for å få innspill. En av de ansatte ved CBS’ bibliotek har også deltatt i dette.
Månedens Måler på hjemmesiden – for å finne ut hva studentene mener
De leide en softis-maskin på 2-årsdagen – de som kom med innspill til biblioteket fikk en softis.
– og mye mer – de ser helt klart på brukerdialog som det viktigste virkemiddelet for å utvikle biblioteket
Det er kun 300 arbeidsplasser i biblioteksbygget. Dette er alt fra tradisjonelle lesesalsplasser til sofagrupper til aleinearbeidsplasser blant bokhyllene i kjelleren. Valg av type arbeidsplasser er gjort i samarbeid med studentene. Dessverre hadde jeg ikke kamera med – det var virkelig mange nye og spenstige ideer til møblering! Inntrykket av disse arbeidsplassene var temmelig annerledes enn i CBS’ bibliotek. Biblioteket er delt inn i soner i forhold til hvor mye støy det kan være – oppslag om disse henger mange forskjellige steder. Noen rom er stille, og da signaliserer også rommets innredning det (f.eks. lesesalsmøblering), mens andre rom er laget for aktivt samarbeid. Dette er hele tiden under vurdering ift studentenes ønsker.
Boksamlingen er plassert i kjelleren – og fra 2008 etter akvisisjonsnummer (!!). Noe av årsaken til manglende klassifikasjon var at det finnes 5-6 forskjellige klassifikasjonssystemer innen dette feltet på universitetet. Jeg tenker at det er trist å miste mulighetene til å «glane i hyllene» – men vi veit selvsagt at det ikke nødvendigvis gir det fullstendige inntrykket heller. Mer overraskende var at de ikke hadde noen eget opplegg for tilføying av egne emneord, heller ikke analytter på alle antologier – dermed antar jeg at en god del av samlingen blir stående ganske utilgjengelig. Men det kan selvsagt være mine fordommer?
Det ser ut til at de fem instituttbibliotekene under fakultetet legges ned fra høsten – og at hele bibliotektjenesten samles i det felles biblioteket. Instituttene er geografisk like ved, og et av de viktigste argumentene er (helt identisk med norske diskusjoner) det arbeidskrevende ved å ha mange skranker og åpningstider som skal betjenes.
Rause åpningstider her også: 8-22 på hverdager og 10-16 i helgene – med utvidet helgeåpningstid i eksamensperioder. Det er studenter som passer biblioteket etter kl. 18.
En grunntanke i dette biblioteket: alle ansatte skal ikke / kan ikke gjøre alt. Alle skal for eksempel ikke undervise.
Svært stort trøkk på utadretta virksomhet av mange slag. Biblioteket har fast spalte både i student-bladet og i fakultetsbladet (for ansatte). De er aktive i utvikling av nye nettjenester, Stopplagiat.nu og UB-testen.
Alle ansatte har tittelen Informasjonsspecialister nå – uavhengig av om de opprinnelig var bibliotekarer med eller uten master / PhD eller fagreferenter. Alle «privilegier» som noen hadde tidligere, av typen eget kontor, er borte: Alle bortsett fra sjefene sitter på felleskontorer.
De ønsker å være tydelig til stede i bibliotekrommene – og mener det er en utfordring. De har forsøkt å «vandre rundt» ute i biblioteket med gjenkjennbare vester, men opplever at det ikke fungerer så godt. Hvordan kan man se at en student gjerne vil ha hjelp? en idè er å sende informasjonsspesialistene på de samme kursene som de som skal selge klær….
Registerer all forskningspublisering (Pure) og har driftsansvar for database for rådata (KUBIS Dataverse) – inngang til dette og flere andre tjene ster finnes på deres side for forskerservice
Har mål av seg til å være svært aktive i forskningsformidling. De har nå sin tredje utstilling – den preger hele biblioteket.
– og de har selvsagt den samme utfordringen som «alle andre»: Hvordan formidle til studenter og ansatte hva de kan bruke oss til….