Ekspert?

Flyvbjerg er en av de viktiste bjelkene Lære.Verk skal stå på. Nå om dagen jobber vi (blant litt annet) med hvordan vi kan relatere eget arbeid til det han skriver om i sin «Making social science matter».

Jeg har tenkt at et naturlig utgangspunkt kan være det han skriver om Dreyfus sin modell over ekspertise.

Men: det bli jo å relatere til Dreyfus – ikke Flyvbjerg. Eller?!

Flyvbjerg bruker Dreyfusmodellen som utgangspunkt for sitt videre arbeid med å diskutere «samfunnsvitenskapenes vitenskapelighet», jeg siterer:

”Argumentationen i de følgende kapitler er kun baseret på en enkelt egenskab ved modellen, og denne egenskap er overbevisende fastslået i den oprinnelige version: det kvalitative spring mellem modellens første tre stadier og de to sidste, altså fra regelbaseret og kontekstuafhængigt til erfaringsbaseret og situasjonell adfærd. Modellens øvrige egenskaber er irrelevante for vores aktuelle opgave” (Flybjerg: Samfundsvidenskab som virker, s. 33).

Hva sier redaktørene til dette – vil det bli på sida å ta mer tak i Dreyfusmodellen?

Hvis det er relevant, vil jeg vurdere om det kan være hensiktsmessig å «oversette» eksemplet fra ambulansepersonell til bibliotekarer og bibliotekbrukere.

Kan bruk av denne modellen hjelpe oss til å se hvilket nivå vi ønsker at bibliotekarer og brukerne skal nå, og hvordan vi prøver å nå dit?

I tilfelle må jeg ta utgangspunkt i et eksempel, jeg tror litteratursøking i tidsskriftsdatabaser kan være et godt sånt:

Ta for meg de fem nivåene, og prøve å beskrive dem ift en bibliotekarkompetanse – hva vil det innebære i praksis?

Hva vil en sånn tilnærming kunne gi? Noe å måle mot når vi driver med internopplæring, når noen nye skal ansettes? Vil det kunne bli et “måleinstrument”? Er det mulig å få det konkret nok?

Er det et mål at alle bibliotekarene er på ekspertnivå? Temmelig ambisiøst, men hvis ikke:  Hvilket nivå skal alle være på – som et minimum? Kompetente utøvere? Er det realistisk (eller ønskelig) at biblioteket har minst en person som er expert innen hvert fagområde er at vi , eller i det minste kyndig utøver?

Hva med forskerne som brukergruppe? Er det interessant å beskrive hvilket nivå vi ønsker de skal komme på?

Det kan være interessant fordi det kan hjelpe til å konkretisere læringsmålene, nå sier vi for eksempel at vi mener at ”forskerne skal kunne søke i db selv” men vi sier ikke noe om hva vi egentlig mener at det kan bety. Det er som å si at elever skal kunne ”finne fram på nettet” – hva nå det kan bety….

Det kan også være et viktig element i dette at forskjellige oppgaver trenger forskjellig type ekspertise, det praktiserer vi jo uten å bokstavere det: når vi holder kurs på bachelorkurs er det ikke så viktig at den som underviser er ekspert i databasen, det som kanskje er viktigst er at vedkommende er på et høyt nivå i forhold til det pedagogiske, formidlingen. Mens den faglige tyngden er viktigere overfor masterstudenter eller ansatte/forskere. Stemmer det?

Det kan hende jeg skal trekke inn boka Rethinking expertise i den sammenhengen.

Hvis det altså er noe å jobbe videre med!