Jeg har begynt så vidt, via prøveversjonen av Gliffy. Jeg har foreløpig ikke vært nøyaktig i forhold til tidsbruk, men det hadde sikkert også vært nyttig. Foreløpig består Venndiagrammet mitt av de forskjellige elementene i arbeidet så langt, med en viss antydning om tidsbruk for de forskellige delene.

Som en start på disse evalueringene har jeg skrevet litt om hvordan jeg vurderer eget arbeid og egen arbeidssituasjon så langt.

Bloggposten er også en respons på en bloggpost Helge Høivik publiserte nylig på førstebibliotekarsidene, der han referer til utfordringer han har fått beskrevet av kandidater i et sånt løp. Noen er sammenfallende med mine opplevelser, de fleste er det ikke.

Det er kanskje naturlig å starte med rammen: Opplegget for dette programmet er at deltakerne i en periode på opp til fem år skal jobbe halv tid med sin ordinære jobb, og holde på med oppgaver tilknyttet programmet i den andre halvparten. Etter avsluttet program skal deltakerne være kvalifiserte til å søke om opprykk til førstestilling. Siden innholdet i programmet i stor grad er knytta til oppgaver på egen arbeidsplass, vil arbeid med programmet og ordinære oppgaver nødvendigvis flyte litt i hverandre.

Jeg er veldig imponert og fornøyd og stolt over å ha en arbeidsplass der både mine kolleger og ledelsen har møtt dette på er forbilledlig måte. På HiVes bibliotek har de ikke fått vikar for den 50 % av min tid som jeg har i programmet, og HiVe er en av de dårligst bemannede høgskolebibliotekene i forhold til studenttall. Likevel: både ledelse og kolleger aksepterer fullt ut at jeg er så lite tilgjengelig i den daglige driften som jeg er. Virkelig et eksempel til etterfølgelse! Jeg jobber hardt for å få til å formidle noe av det jeg lærer og erfarer tilbake, sånn at denne prioriteringen kommer alle i HiVes bibliotek til gode.

Men – det er selvsagt ikke uproblematisk, verken for meg eller kollegene mine. I perioder med stor belastning fra brukerne på skolen blir det veldig tydelig at biblioteket har ekstra dårlig bemanning, og noen får ekstra stor belastning i forhold til vakter og undervisning.

Jeg tror dette er et godt eksempel på hvordan bibliotekene vil og må drive framover: driften av et bibliotek i vår sektor har i stadig større grad mange forskjellige aspekter som må få like stor oppmerksomhet og vekt: Noen betjener det fysiske biblioteket, noen underviser, noen driver med utviklingsarbeid, noen jobber mer aktivt mot forskere og deres publisering. Til sammen kan det bli et god bibliotektjeneste!

Det er krevende å delta i et program som dette, og resultatet for de fleste er i overkant stor arbeidsmengde – der helger og kvelder også må tas i bruk ganske ofte. Samtidig: Det er sannsynligvis sånn det må være, i hvert fall til en viss grad. En setning som blir den viktige i forhold til arbeidsmengde: Det må være moro. Ikke alle dager og i alle detaljer, men det må være moro “i bånn”. Og det er det for meg! Og så er det selvsagt viktig å ha en god veileder i et sånt arbeid – og det har jeg til de grader: Jeg er så utrolig heldig å ha professor Hans Siggaard Jensen fra Danmarks pædagogiske universitet i København som veileder.

Hovedarbeidet er et utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass – etterfulgt av datainnsamling, analyse og presentasjon av resultatene av arbeidet. Mye tid har gått med til det praktiske utviklingsprosjektet, framover nå skal mye tid brukes på analyse av prosjektet. Jeg antar at dette arbeidet i seg selv tilsvarer omtrent halv stilling – minst.

Prosjektet med å prøve ut en rolle som prosjektbibliotekar har vært en svært inspirerende og spennende prosess. Det ser også ut til å ha vært vellykket – både for de forskerne som har vært direkte involvert og målt i forhold til hvilken interesse andre viser for forsøket.

Det er flere tidkrevende sideeffekter av et slikt utviklingsarbeid jeg ikke hadde tenkt over på forhånd: for eksempel har jeg blitt invitert til å snakke om prosjektet mitt på flere andre institusjoner. Det er selvsagt moro, og noe jeg prioriterer høyt. Slike formidlingsoppdrag blir også viktige elementer til den kvalifiseringssøknaden jeg skal skrive seinere.

Så analyser og skriving er så vidt i gang – men det er fremdeles langt igjen. Mitt mål er å skrive en referee-artikkel på engelsk som godkjennes i løpet av 2012, det er knapt mer enn tida og veien. Og at jeg presenterer prosjektet og resultater på en engelskspråklig konferanse i løpet av 2012/2013.

Litt har jeg allerede produsert, blant annet har tre av bibliotekarene i programmet skrevet en artikkel til Bok og bibliotek som er like rundt hjørnet. En annen sideeffekt blir naturligvis andre faglige diskusjoner – som har utgangspunkt i at vi er særs engasjert i bibliotek! Heldigvis har vi etablert en ganske fri arena for sånne diskusjoner, jeg tror det kommer mer ut av det etter hvert.

Og jeg jobber med en ny artikkel til det samme bladet, der en kollega og jeg skriver om erfaringene våre i et seminar om informasjonskompetanse som jeg ledet gjennom 2010.

I min søknad til programmet hadde jeg tre prosjekter: i tillegg til prosjektbibliotekar skulle jeg gjennomføre et utviklingsarbeid i forhold til ansatte på helsefag, og utvikle måter for kollegautvikling i biblioteket. Det siste er jeg i gang med parallelt med prosjektbibliotekaren, men har ikke skrevet eller formidlet noe om det foreløpig. Mens helsefagprosjektet – det gjenstår å se hva jeg rekker. Det er et spennende prosjekt, som kunne dekket et stort behov. Men ideen forsvinner ikke selv om jeg eventuelt ikke gjennomfører det innenfor rammen av programmet!

(I parantes bør jeg vel nevne at i mitt første utkast til søknad til programmet hadde jeg 5-.6 prosjekter til – det ble heldigvis stoppa!)

Den aller største bøygen for meg har vært og er fremdeles å løfte det hele opp på det nivået det må – ikke bare forbli praktiske erfaringer – men se det i lys av relevant teori og annen forskning. Og implisitt i det: å prioritere tid til lesing og studering av teori for å bygge et godt nok fundament for egne analyser.  Dette må til hvis det skal bli aktuelt med noen søknad til bibliotekar med førstekompetanse, men mye viktigere enn det: det trengs hvis det arbeidet jeg driver med nå skal være i  interessant for andre.

Jeg er blant de heldige som har fått definere store deler av innholdet i min egen arbeidshverdag i de fleste jobbene jeg har hatt. Denne erfaringen har gjort at det ikke vært noen stor utfordring for meg å motivasjon, pågangsmot og arbeidslyst oppe. Men det er veldig stor utfordring å prioritere! Hva er det viktig å bruke tiden på i dag?

Siden mengden oppgaver og utfordringer til tider virker overkommelig, kan det være enkelt å ende opp med det konkrete og håndgripelige – og skyve på det som er vanskelig. Som å lese teori.

Å komme i gang med å blogge har vært (og er til dels fremdeles) også en av utfordringene. Jeg har fremdeles ikke finni min form på det, samtidig som jeg absolutt ser nytten av den måten å reflektere på. Sitter fast i gamle mønstre, som jeg tror er helt vanlige reaksjoner på sånne endringer. Blant annet at hvis jeg skal blogge skal det være for at det jeg skriver skal være interessant for andre. Ikke at det er ubehagelig at andre skal lese det, heller ikke at det er nødvendig at noen leser det – men hvis noen leser det skal det ha et fornuftig innhold….

Og da – når formen er ny og krevende krever det konsentrasjon når det skal gjøres, det nytter ikke med den siste halvtimen før en gir seg om kvelden….

I førstebibliotekarprogrammet er det to felles prosjekter i tillegg til eget utviklingsarbeid og noen felles samlinger – som også tar mye tid. Våre felles prosjekter er ment å komme i stedet for tradisjonelle metode- og teoribolker som en PhD-utdanning inneholder, og skal brukes til å ”utvikle teoretiske og metodiske ferdigheter gjennom en lærende og overskridende praksis.”  Det har ikke nødvendigvis vært enkelt å definere hvilken rolle og funksjon disse skal ha i mitt eget kvalifiseringsarbeid.

Det at jeg er i et løp mot førstekompetanse har også ført til at jeg har fått tilbud om å skrive et kapittel til en bok om Pedagogiske tekster i bruk. Redaktøren er professor Susanne V. Knudsen ved HiVe, og jeg har fått forespørselen om å skrive noe om biblioteket og pedagogiske tekster, siden jeg har en master i pedagogiske tekster. Jeg har valgt å skrive om klassifikasjon og Dewey som pedagogisk tekst for brukeren.

Det er på en måte helt på sida i forhold til alt annet jeg driver med, men samtidig: Det handler om biblioteket og brukeren og hvordan biblioteket legger til rette for bruk. Så kanskje jeg finner en link. Det er uansett veldig stas å bli invitert inn i et sånt prosjekt på egen arbeidsplass, og helt selvsagt å si ja til det.

Konferansen var en stor positiv overraskelse for meg. Mange gode, relevante foredrag – og mange gode faglige diskusjoner med kolleger fra andre land.

Høgskolen i Vestfold har nylig meldt seg inn i Ifla, og jeg har blitt medlem i Section for Library Theory and Research. På møtet i Puerto Rico deltok jeg på mine første seksjonsmøter der.

Det bidro selvsagt også at San Juan på Puerto Rico er et herlig sted å oppholde seg!

FAIFE: Er Iflas “Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression“. De arrangerte flere poster på konferanseprogrammet.

Jeg fikk med meg en bolk der bibliotekets rolle i revolusjonen i Egypt var tema – to foredragsholdere beskrev både revolusjonen i seg selv og bibliotekets rolle i forhold til den videre utviklingen i Egypt med sterke ord, bilder og film. Deres innledning var en oppfordring til salen om å reise seg for den første bibliotekaren som ble drept noen få dager etter at revolusjonen startet, og avslutningen var bilde av studenter som slo fysisk ring rundt biblioteket i Alexandria under opptøyene der. Deres budskap er at biblioteket faktisk kan gjøre en forskjell!

Den seksjonen jeg mer med i, Library Theory and Reaserch, arrangerte sesjonen “Data collection in the service of libraries” sammen med seksjonen Statistics and Evaluation. Sesjonen var en del konferansens spor 3: Users driving access and services. Her var det tett mellom høydepunktene’!

Lynn Connaway fra OCLC ledet sesjonen, og innledet om “evidence-based librarianship”. Lesley Farmer fra California state university snakket om å utnytte allerede innsamlet statistikk i foredraget  Researching data sets to develop State Library standards. Hun har brukt allerede innsamlene data til å sammenlikne tjenestene til skolebibliotek i California.  Ved Florida State University har Melissa Gross og Don Latham et treårig prosjekt der de prøver ut måter å finne og lære opp de studentene som har liten informasjonskompetanse. Opplegget presenterte de i dette foredraget: Attaining information literacy: evaluating a theory and research based educational intervention. Her var det mange gode ideer å kikke nærmere på – minst like aktuelt for oss!

I Beograd i Serbia har det kommunale biblioteket satt i gang tiltak for å øke befolkningens bruk av biblioteket. Prosjektet 65+ er en suksesshistorie, det likner mye på norske biblioteks seniorsatsinger og eborgerprosjekt, men det er kanskje noen nye ideer her også? For min del var det særlig metodikken som interesserte: De har samla data og gjennomført prosjektet med enkle midler, det de selv beskrev som “uvitenskapelig” er kanskje heller praksisnært utviklingsarbeid – akkurat det vi trenger?

Tiffani Travis ved Universitetsbiblioteket ved California State University jobber med utvikling av brukergrensesnittet på mobiltelefoner, og jobber med et ganske stort prosjekt der hun sammenlikner forskjellige biblioteks løsninger. Spennende, engasjert forelesning med tittelen Is mobile really necessary?  - dette blir et nyttig prosjekt følge videre!

Sesjonen ble avsluttet ved at Michael Seadle (Humboldt-Universität zu Berlin, Berlin) sammenfattet forskjellige metodene som var brukt i de presenterte  prosjektene, en nyttig vinkling på praksisforskning!

Et av de store høydepunktene for meg, og mange med meg, tror jeg, var sesjonen Vision 2020: innovative policies, services and tools — som var arrangert i et samarbeid mellom seksjonene Management and Marketing Section og Academic and Research Libraries. Denne lange sesjonen tilhørte sporet Policy, strategy and advocacy. Alle foredragsholderne var engasjerte, dyktige og hadde interessante og viktige budskap å formidle . Nedenfor er alle paperne lenka opp – les og få nye tanker om bibliotekutfordringer:

• UbiLib: when the library is everywhere
  JIM O’DONNELL (Georgetown University, Washington D.C., USA)
• As for the future, your task is not to foresee it, but to enable it
   DEREK LAW (University of Strathclyde, Glasgow, Scotland, United Kingdom)
• Libraries of the future – what our users want: the NLB Singapore’s perspective
  LEK CHOH NGIAN (National Library, Singapore)
• Mobile applications, augmented reality, gesture-based computing and more – innovative information services for the Internet of the future: the case of the Bavarian State Library
   KLAUS CEYNOWA (Bavarian State Library, Munich, Germany)
• Effective marketing of libraries in a never-better world even if ever-was that way
  JANINE SCHMIDT (Mukurta Consulting, Brisbane, QLD, Australia)
• Understanding, demonstrating, and communicating value: the leadership and management challenge
   LISA HINCHLIFFE (University Library University of Illinois at Urbana-Champaign, Urbana, IL, USA)
• Connecting the knowledge networks: reimagining academic libraries to 2020
   PENNY CARNABY (Lincoln University, Christchurch, New Zealand)

Academic and Research Libraries Section har en sesjon med en litt annen innretning enn den vanlige forelsningsformen: Salen er innredet med runde bord, noen innledere er invitert til en 10 minutters innledning hver – og deltakerne skal deretter diskutere de temaene som er presentert.

Det var nyttig form som det godt kunne ha vært mer av – det er selvsagt nyttig diskutere med kolleger fra andre land og isntitusjoner i forhold til en problemstilling en er interessert i.

Overskriften for sesjonen var Hot topics in academic and research libraries: conquering the economic downturn – managing transformational change in our libraries, og bidragene var:

• Between baby-boomers and diginative generation – challenges in the personnel management of libraries
  JARMO SAARTI (University of Eastern Finland Library, Kuopio, Finland)
• The mobile internet: challenges and opportunities for academic libraries
  KLAUS CEYNOWA (Bavarian State Library, Munich, Germany)
• Digital content: ubiquitous access
  NGIAN LEK CHOH (National Library, Singapore)
• Hitting the headlines – does the saying “there’s no such thing as bad publicity” apply to academic libraries?
  JANET FLETCHER (University of New South Wales, Sydney, Australia)

Et lite skår i gleden – brannalarmen gikk når diskusjonen var kommet godt i gang – og kom aldri i gang igjen….

Utvikling av bibliotekets digitale tjenester fikk oppmerksomhet på sesjonen Innovative information services in the digital environment, arrangert av seksjon for  — Reference and Information Services. Her ble mange forskjellige bibliotektjenester presentert. Den danske presentasjonen var kanskje særlig sentral – fordi Thorhauge beskrev to omfattende referansetjenester som var lagt ned! Årsaken var få brukere – og dette paperet kan stå som eksempel på noe mange la vekt på: Biblioteket MÅ fortsette å prøve ut nye måter å møte brukernes behov på – men må også være i stand til å avslutte tjenester som ikke fungerer.

• Library spaces and reference services
  KEITH WEBSTER (University of Queensland, Brisbane, QLD, Australia)
• Innovation in changing times: two new approaches to user services
  HARRIET LIGHTMAN and MARIANNE RYAN (Northwestern University, Evanston, Illinois, USA)
• Innovative information services in the digital age
  WU CHUNLI and HAO JINMIN (National Library of China, Beijing, China)
• Success or failure of digital library services – a decade of Danish experiences
  JENS THORHAUGE and ERIK THORLUND JEPSEN (The Danish Agency for Libraries and Media, Denmark)
• Roving Reference with iPads: a study of the use of iPads as technological support and service assessment
  CHRISTINE BROWN, DAVID SULZ and VIRGINIA POW (University of Alberta, Edmonton, Alberta,

Mye mer kunne vært nevnt – det var mange svært gode presentasjoner. Et eksempel på et paper som også er metodisk interessant er Design and evaluation of Library SMS Services: a case study of the Oriental Institute of Technology (OIT) Library in Taiwan CHUN-YI WANG (Oriental Institute of Technology, Taipei, Taiwan, China) m.fl. De har gått detaljert til verks i sine studier av effekten av mobile bibliotektjenester.

Som nevnt har jeg blitt medlem av Seksjonen for bibliotekteori og forskning (LTR). Seksjonen har 10-12 medlemmer fra 8 forskjellige land. De aller fleste medlemmene arbeider som lærere og forskere på bibliotekutdanninger.

Seksjonen møtes to ganger under hver konferanse, og arbeidet består i stor grad av å finne temaer og utarbeide invitasjon til paper  for en eller flere sesjoner på kommende konferanser. Mange seksjoner arrangerer pre- eller postkonferanser i forbindelse med Ifla – LTR  diskuterer om en skal arrangere en slik i forbindelse med Iflamøtet i 2013 i Singapore.

Jeg gleder meg allerede til Ifla i Helsinki i august 2012 – og håper på å få reise dit sammen med noen kolleger så vi kan få enda mer nytte av andres erfaringer og forskning!

Diskusjonen ble god, gjennom å spille ball ganske fritt lærer vi enormt mye av hverandres praksis og erfaringer. Faglige diskusjoner i bevegelse er kanskje undervurdert? Jeg kom over denne bloggen på min vandring på vebben om vandring….

Jeg har tenkt at et naturlig utgangspunkt kan være det han skriver om Dreyfus sin modell over ekspertise.

Men: det bli jo å relatere til Dreyfus – ikke Flyvbjerg. Eller?!

Flyvbjerg bruker Dreyfusmodellen som utgangspunkt for sitt videre arbeid med å diskutere “samfunnsvitenskapenes vitenskapelighet”, jeg siterer:

”Argumentationen i de følgende kapitler er kun baseret på en enkelt egenskab ved modellen, og denne egenskap er overbevisende fastslået i den oprinnelige version: det kvalitative spring mellem modellens første tre stadier og de to sidste, altså fra regelbaseret og kontekstuafhængigt til erfaringsbaseret og situasjonell adfærd. Modellens øvrige egenskaber er irrelevante for vores aktuelle opgave” (Flybjerg: Samfundsvidenskab som virker, s. 33).

Hva sier redaktørene til dette – vil det bli på sida å ta mer tak i Dreyfusmodellen?

Hvis det er relevant, vil jeg vurdere om det kan være hensiktsmessig å “oversette” eksemplet fra ambulansepersonell til bibliotekarer og bibliotekbrukere.

Kan bruk av denne modellen hjelpe oss til å se hvilket nivå vi ønsker at bibliotekarer og brukerne skal nå, og hvordan vi prøver å nå dit?

I tilfelle må jeg ta utgangspunkt i et eksempel, jeg tror litteratursøking i tidsskriftsdatabaser kan være et godt sånt:

Ta for meg de fem nivåene, og prøve å beskrive dem ift en bibliotekarkompetanse – hva vil det innebære i praksis?

Hva vil en sånn tilnærming kunne gi? Noe å måle mot når vi driver med internopplæring, når noen nye skal ansettes? Vil det kunne bli et “måleinstrument”? Er det mulig å få det konkret nok?

Er det et mål at alle bibliotekarene er på ekspertnivå? Temmelig ambisiøst, men hvis ikke:  Hvilket nivå skal alle være på – som et minimum? Kompetente utøvere? Er det realistisk (eller ønskelig) at biblioteket har minst en person som er expert innen hvert fagområde er at vi , eller i det minste kyndig utøver?

Hva med forskerne som brukergruppe? Er det interessant å beskrive hvilket nivå vi ønsker de skal komme på?

Det kan være interessant fordi det kan hjelpe til å konkretisere læringsmålene, nå sier vi for eksempel at vi mener at ”forskerne skal kunne søke i db selv” men vi sier ikke noe om hva vi egentlig mener at det kan bety. Det er som å si at elever skal kunne ”finne fram på nettet” – hva nå det kan bety….

Det kan også være et viktig element i dette at forskjellige oppgaver trenger forskjellig type ekspertise, det praktiserer vi jo uten å bokstavere det: når vi holder kurs på bachelorkurs er det ikke så viktig at den som underviser er ekspert i databasen, det som kanskje er viktigst er at vedkommende er på et høyt nivå i forhold til det pedagogiske, formidlingen. Mens den faglige tyngden er viktigere overfor masterstudenter eller ansatte/forskere. Stemmer det?

Det kan hende jeg skal trekke inn boka Rethinking expertise i den sammenhengen.

Hvis det altså er noe å jobbe videre med!

En digital tekst er en tekst som ikke kunne vært framstilt på den samme måten i papir. Å utnytte det digitale må bety at en gjør noe helt annet enn å sette inn noen bilder….

Jeg har streva mye etter å finne en form på det som fungerer for meg – men fant (i hvert fall et mulig) svar i diskusjonen med HSJ. Jeg kan utnytte tankekart og den typen teknikk i mitt skrivearbeid – det gir helt andre muligheter både for å vise sammenhenger mellom ting og bli pressa til å skrive kortere og mer presise tekster. Tankekart er brukt minst ett sted i Lære.Verk nå – jeg skal kikke nærmere på det, og se hvilke muligheter det gir

Og så kan jeg på den andre sida bruke flashpaper eller liknende hvis det er emner eller tekst jeg syns blir unaturlig å dele opp.

Jeg skal jobbe videre med å tenke på hva er det som er unikt med den digitale teksten – jeg veit det jo “faktamessig” – men trenger nok å gå lenger inn i det. Trur det fins noe interessant litteratur om det som vi leste på ped.tekst-masteren, blant annet om hypertekst. Hva gjør det med teksten – og hva slags tekst blir det? Gunther Kress og Kirsten Drotner er viktige navn. HSJ mente også det kunne være mye god inspirasjon i å kikke på turist-sider – de utnytter vebbens muligheter i stor grad. Det er nok et godt tips – og innlysende å glane på hva de komersielle gjør – ikke bare vi innen “menigheten” og det akademiske!

“Lesing av den digitale teksten er ikke lineær, men interaktiv”

Det er ambisøst å skulle skape en digital tekst samtidig med at vi skal skrive teoretiske tekster!

Flyvbjergs bok er i følge HSJ svar på “Åpne samfunnsvitenskapene!” fra Gulbenkian Commission on the Restructuring of the Social Science. Den må nok kikkes på!

Kan jeg klare å utnytte mulighetene for interaktivitet som ligger i den digitale teksten?

Innledningsvis: Det var en veldig nyttig og flott og lærerik uke – jeg kan virkelig anbefale Erasmustuveksling for alle som har mulighet! I hvert fall hvis man kan komme til et så velkommende sted som CBS bibliotek….

E-ressurser – innkjøp:

• Det er èn person som har ansvaret for innkjøp av e-ressurser. Dette er sårbart – men det er en vanskelig oppgave å fordele på flere personer.
• Det er it-folk som har vedlikehold av tilganger til de elektroniske ressursene. Anskaffelse av en link resolver er på trappene.
• Mange av de elektroniske pakkene kjøpes via DEFF – som forhandler fram avtaler som enkeltbibliotek kan slutte seg til. Relativt få titler (både tidsskrifter og bøker) kjøpes enkeltvis, det er stort sett pakker.
• Satsingen på e-bøker kom ordentlig i gang for fire år siden.
• E-bøker selges som kjent på en rekke forskjellige måter – og med en rekke forskjellige former for rettigheter. Det skaper store utfordringer!
• CBS kjøper alltid e-bøkene, på den måten sikrer de tilgang for fremtiden. De kjøper også elektroniske tidsskriftsarkiver – det bidrar blant annet til å redusere behovet for fjernlån. De har kjøpt slike arkiver både som emnepakker og enkelttitler.
• CBS bruker en stor andel av sitt mediebudsjett til finansdatabaser.  Dette behovet er nærmest “umettelig” – i en femårperiode nå disponerer de i tillegg en del av en felles, statlig tilleggsbevilgning beregnet på finansressurser.

Studentoppgaver:

Det er kun masteroppgaver som legges ut i StudentThesis, og det er ikke komplett. Det er store variasjoner mellom forskjellige masterutdanninger hvor greit det går å få en automatisk levering av oppgavene; nøyaktig den samme erfaringen som vi har her.

Statens arkiver høster fra dette arkivet – de skal lagre alle masteroppgaver. Det legges også ut bibliografiske data for oppgaver som er fortrolige, men pdf-en er selvsagt ikke tilgjengelig.

De tar særs godt vare på skjemaet studentene fyller ut med bekreftelse om digital publisering – de har erfart hvor viktig det kan være i tvistesaker. Det er fremdeles ikke digital innlevering av masteroppgaver – men de jobber med å få det på beina.

Det er fremdeles litt kontroversielt blant en del forelesere å publisere masteroppgavene – noen mener fremdeles det er “å invitere til klipp og lim”.

• Open Access: CBS opprettet sitt første Open Access repository allerede i 2004. De har dermed vært aktive i dette lenge – og kan garantert lære oss andre mye!
• Programmet som ble tatt i bruk i 2004 var egenutviklet – i 2008 gikk man over til DSpace (open source-programvare). Ansatte fra biblioteket er aktive i miljøet rundt DSpace i Danmark, og prøver å delta på årlige konferanser og brukermøter. De har to installasjoner av programmet: OpenArchive og StudentThesis (som jeg har skrevet litt om her).
• OpenArchive: startet med å registere “working papers” – det går nå nesten helt av seg selv – alle “vet” at det skal inn i arkivet. Arkivet inneholder over 1700 working papers.
  PhD-avhandlinger: Disse trykkes stort sett i den lokale bokhandelen – og biblioteket har en avtale med dem om overføring av filene for publisering. Hvis avhandlingen skal bli bok avtales det med forlaget. Pr. nå er i overkant av 100 avhandlinger lagt inn.Fortsetter….
• Det ligger noen artikler i basen, foreløpig ikke så mange. Men her skjer det mye for tida, det blir stadig vanligere og enklere å få avtaler om preprint med forlagene. Biblioteket får også lettere oversikt over hva som blir produsert siden de registrerer i Research@CBS.
• Biblioteket tilbyr innskanning av eldre materiale for å publisere det i OpenArchive.
  De legger ikke inn publikasjoner som f.eks. Powerpoints der – fordi det fort ville blitt støy.
• Research@CBS : Forskningsregistering gjøres i Pure – det samme programmet som alle store universitet i Danmark bruker. Hver institusjon har sin egen installasjon, og all registrering på CBS gjøres av biblioteket – datene registeres av av studenter og kontrolleres av bibliotekarer. Dataene høstes til den danske forskningsdatabasen.
• Insights@CBS er institusjonens vebbsted for omtale av forskning og publisering på CBS. Insight drives av biblioteket, og høstes også av videnskab.dk (tilsvarende forskning.no).  Den bibliotekansatte som har ansvar for dette oppsøker mye av stoffet selv, alt fra bøker som gis ut til å være til stede på doktordisputaser.
• CBS etablerte et eget intranett for forskning for fem år siden – dette legge nå ned fordi det ikke fungerer tilfredsstillende.
• For ca 10 år siden prøvde de ut en oppsøkende ordning: en bibliotekar hadde arbeidsplassen sin i lokalene til et institutt hver formiddag. Interessante konklusjoner: Det var selvsagt svært ressurskrevende, men den ene av de som var med på prosjektet merker fremdeles resultater av det i form av kontakter og forespørsler fra ansatte ved instituttet!

  Noe å tenke over? Kanskje i mindre omfang? På et sted som HiVe  med ett campus vil det møte to helt motsatte argumenter: Vi må “få de ansatte til biblioteket (=bibliotekrommet) – eller vi bør være der de ansatte likevel er med sine kontor og pauserom.

• Alle institutt har en kontaktbibliotekar. Det er variabelt hvor godt dette fungerer. Her som alle andre steder jeg kjenner er det selvsagt også avhengig av personlig kontakt og interesse. Og hva skal nå denne kontaktbibliotekarrollen være da – utenom kontaktperson for nyansatte?! Her trengs det nok noe definisjonsarbeid mange steder! Eller er det nyttig / nødvendig å definere det nærmere?
• Alle nyansatte får tilbud om besøk av kontaktbibliotekaren – mange takker ja til det.
• Noen frykter at det vil bli mye mindre tid til den personlige, kvalitative servicen til forskerne når det blir færre ansatte i biblioteket. Og at det blir mye mindre oppsøkende aktivitet – og mer på forespørsel. Jeg skjønner godt den frykten!
• Det er nettopp etablert en interesseforening for bibliotekarer som jobber med forskningsstøtte i Danmark – vi drodla rundt om det kanskje kunne bli en Nordisk forening? Vi er jo ikke så mange til sammen…. Eller i hvert fall lage et forum for utveksling av ideer?
• Innkjøp: Gjøres av fagreferentene – og er i stor grad basert på forespørsler. E-bøkene kjøpes i stadig større grad i pakker, ikke enkeltvis.

Lenker:

Biblioteket ligger i en bygning fra 1800tallet – plassert i Botanisk hage i sentrum av København. Det er gjort et stort arbeid for å gjøre det om til et godt fungerende bibliotek.  Tina Pipa var leder for byggearbeidet, hun er leder for fakultetsbiblioteket.

Det var spennende å få besøke dette biblioteket, fordi det huser mange nye ideer og i veldig liten grad er bundet til de etablerte tankene om et universitetsbibliotek. Stillingene ved biblioteket ble utlyst intert i KUB, slik at alle som starta opp i det nye var genuint interessert i å være med på å utvikle dette nye.

Jeg tror den beste måten å samle inntrykk og fakta på er en liste over stort og smått:

(les mer….)

• Både i byggeprosessen, og nå som det er i drift, legger biblioteket svært stor vekt på dialog med brukerne. Det er de som skal styre utviklingen. I forbindelse med bygging og innredning av det nye biblioteket var studentene trukket aktivt inn. Nå bruker de mange forskjellige metoder for å få innspill fra studentene, noen eksempler:
  Det ligger tre notatbøker rundt i biblioteket der de ber om innspill fra studentene, disse notatene samles jevnlig inn av studentvaktene.
  De lager opplegg som Brugerkaravanen - der de oppsøker brukerne der de er (utenfor biblioteket) for å få innspill. En av de ansatte ved CBS’ bibliotek har også deltatt i dette.
  Månedens Måler på hjemmesiden – for å finne ut hva studentene mener
  De leide en softis-maskin på 2-årsdagen – de som kom med innspill til biblioteket fikk en softis.
  - og mye mer – de ser helt klart på brukerdialog som det viktigste virkemiddelet for å utvikle biblioteket
• Det er kun 300 arbeidsplasser i biblioteksbygget. Dette er alt fra tradisjonelle lesesalsplasser til sofagrupper til aleinearbeidsplasser blant bokhyllene i kjelleren. Valg av type arbeidsplasser er gjort i samarbeid med studentene. Dessverre hadde jeg ikke kamera med – det var virkelig mange nye og spenstige ideer til møblering! Inntrykket av disse arbeidsplassene var temmelig annerledes enn i CBS’ bibliotek. Biblioteket er delt inn i soner i forhold til hvor mye støy det kan være – oppslag om disse henger mange forskjellige steder. Noen rom er stille, og da signaliserer også rommets innredning det (f.eks. lesesalsmøblering), mens andre rom er laget for aktivt samarbeid. Dette er hele tiden under vurdering ift studentenes ønsker.
• Boksamlingen er plassert i kjelleren - og fra 2008 etter akvisisjonsnummer (!!). Noe av årsaken til manglende klassifikasjon var at det finnes 5-6 forskjellige klassifikasjonssystemer innen dette feltet på universitetet. Jeg tenker at det er trist å miste mulighetene til å “glane i hyllene” – men vi veit selvsagt at det ikke nødvendigvis gir det fullstendige inntrykket heller. Mer overraskende var at de ikke hadde noen eget opplegg for tilføying av egne emneord, heller ikke analytter på alle antologier - dermed antar jeg at en god del av samlingen blir stående ganske utilgjengelig. Men det kan selvsagt være mine fordommer?
• Det ser ut til at de fem instituttbibliotekene under fakultetet legges ned fra høsten – og at hele bibliotektjenesten samles i det felles biblioteket. Instituttene er geografisk like ved, og et av de viktigste argumentene er (helt identisk med norske diskusjoner) det arbeidskrevende ved å ha mange skranker og åpningstider som skal betjenes.
• Rause åpningstider her også: 8-22 på hverdager og 10-16 i helgene – med utvidet helgeåpningstid i eksamensperioder. Det er studenter som passer biblioteket etter kl. 18.
• En grunntanke i dette biblioteket: alle ansatte skal ikke / kan ikke gjøre alt. Alle skal for eksempel ikke undervise.
• Svært stort trøkk på utadretta virksomhet av mange slag. Biblioteket har fast spalte både i student-bladet og i fakultetsbladet (for ansatte). De er aktive i utvikling av nye nettjenester, Stopplagiat.nu og UB-testen.
• Alle ansatte har tittelen Informasjonsspecialister nå – uavhengig av om de opprinnelig var bibliotekarer med eller uten master / PhD eller fagreferenter. Alle “privilegier” som noen hadde tidligere, av typen eget kontor, er borte: Alle bortsett fra sjefene sitter på felleskontorer.
• De ønsker å være tydelig til stede i bibliotekrommene – og mener det er en utfordring. De har forsøkt å “vandre rundt” ute i biblioteket med gjenkjennbare vester, men opplever at det ikke fungerer så godt. Hvordan kan man se at en student gjerne vil ha hjelp? en idè er å sende informasjonsspesialistene på de samme kursene som de som skal selge klær….
• Registerer all forskningspublisering (Pure) og har driftsansvar for database for rådata (KUBIS Dataverse) – inngang til dette og flere andre tjene ster finnes på deres side for forskerservice
• Har mål av seg til å være svært aktive i forskningsformidling. De har nå sin tredje utstilling – den preger hele biblioteket.
• - og de har selvsagt den samme utfordringen som “alle andre”: Hvordan formidle til studenter og ansatte hva de kan bruke oss til….

Lenker:

Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek

Brugerkaravanen

Stopplagiat.nu

UB-testen

KUBIS Dataverse