Heidis bibliotektank(er)

Arbeidet i seminaret blei avsluttet før jul, og nå er det hele lagt ut på Del & Bruk og sendt ut til biblioteknorge-lista.

Det har vært spennende og utfordrende å jobbe med – håpet nå er at noen syns det kan være moro å fortsette det vi har starta på!

Jeg gjengir eposten jeg sendte til Biblioteknorge her:

“I løpet av 2010 har en gruppe erfarne skole- og folkebibliotekarer gjennomført et seminar der vi har gått nærmere inn på begrepet informasjonskompetanse. Hovedmålet med arbeidet er å gi vårt bidrag til en konkretisering av dette begrepet.
Seminaret har vært ledet av Heidi Kristin Olsen (Høgskolen i Vestfold) som en del av hennes arbeid som stipendiat i HiOs førstebibliotekarprogram.

Arbeidet har tre konkrete resultater.

• Den norske Wikipediaartikkelen om Informasjonskompetanse har blitt “pusset opp”, Karen Marie Øvern (HiG) har stått for hovedjobben av den. Det er fremdeles potensiale til å jobbe videre med den – vi håper noen føler seg kallet!
• Vi har utarbeidet et forslag til hvilke informasjonskompetanser elever bør beherske på noen utvalgte trinn i skoleløpet. Ferdighetene er beskrevet for elever etter 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og 1. klasse på videregående skole. Forslaget er basert på krav i lærerplanen kombinert med praktisk erfaring fra deltakerne.
• Med utgangspunkt i oppgaver fra grunn- og videregående skole har vi har satt opp forslag til kilder, både i bøker og på Internett. Oppgavene har et visst omfang der elevene skal finne stoff fra flere kilder enn læreboka.
  Vi håper slike eksempler kan bidra positivt inn i samarbeidet mellom bibliotekarer og lærere, og bidra til at elevene lettere finner relevant stoff på Internett. For en del oppgaver av denne typen tar elevene utgangspunkt i nettstedet til læreboka. Disse har gruppa ikke hatt tilgang til, men vi mener det uansett er viktig å prøve å vise til kilder som er fritt tilgjengelig for alle.

De to siste forslagene er lagt ut på Del&bruk, et nettsted for deling av erfaringer, utveksling av undervisningsopplegg, kompetanseheving i 2.0 verktøy osv. for lærere, bibliotekarer og andre som er interessert i IKT og læring. Våre forslag er lagt ut som tre sider på deres wiki, og kan dermed endres og jobbes videre med av alle som er medlemmer der. Vi håper våre forslag blir gjenstand for mange innspill og endringer, slik at de kan “leve videre”.

Seminarets “mandat” er beskrevet her.

Nettsidene vi har publisert på:

Wikien Del og bruk: http://delogbruk.wikispaces.com/
Mål for informasjonskompetanser:
Oppgaver for grunnskolen
Oppgaver for videregående
Wikipedia om informasjonskompetanse

Det har variert noe underveis hvem som har deltatt i seminaret. Disse har deltatt i større eller mindre grad:
Ann-Iren Bårdsnes (Rommen skole), Birgithe Schuman-Olsen (Lier vgs), Lotte Halstensen (Skedsmo vgs), Karen Marie Øvern (Høgskolen i Gjøvik),  Mari Eeg Vilnes (Deichmanske bibliotek), Erling Midtgaard (Rommen skole), Anett Kolstad (Høgskolen i Oslo), Marie Johansen (Deichmanske bibliotek) og Jingru Høivik (Nasjonalbiblioteket). Tord Høivik (Høgskolen i Oslo) har vært veileder.”

En hel arbeidsdag sammen i informasjonskompetanseseminaret gjorde seg! Vi flytta oss flere skritt framover – og bør absolutt kunne komme i mål som planlagt (før nyttår).

Som jeg har beskrevet før har målsettinga vår blitt helt konkret. Vi har delt den i to:

1. Lage et forslag til en ramme for hva elever på forskjellige trinn (4., 7., 10., vgs1 og vgs3) skal ha lært som har med informasjonskompetanse å gjøre
2. Sette opp oppgaver gitt i skolen på de samme trinnene, og foreslå ressurser, læringsmål for informasjonskompetanse osv.

Vi har lest læreplaner og plukka ut elementer vi mener er relevante for vårt anliggende. Den lista skal vi bruek til to ting: prøve å generalisere dem, og prøve å innpasse dem i oppgaver. Inn i dette har vi også putta inn elementer vi mener er viktige – med utgangspunkt i vår erfaring som skolebibliotekarer.

Lista over læringsmål for informasjonskompetanser blir ganske ambisiøs når vi tar utgangspunkt i læreplanene, særlig i forhold til når elevene skal ha tilegna seg kompetansen. Det aller meste skal de beherske før de går ut av syvende klasse. Som nevnt har vi valgt å sette opp kompetansemålene i en liste fordelt på klassetrinn – men målene må selvsagt trenes videre på seinere. Derfor kommer vi til å si noe om hvilke informasjonskompetanser eksempeloppgavene våre egner seg særlig godt til å trene på.

Lista over oppgaver er ikke mulig å presentere ennå, men nedenfor er den foreløpige lista over hva elevene skal ha lært etter angitt klassetrinn. Den kommer nok til å gjennomgå mange revisjoner – vi vil gjerne ha innspill:

4 klasse
Generelt:
Sett opp en enkel kildeliste (forfatter,  tittel, hvordan fant du det)

Fysiske kilder:

• identifisere og oppgi forfatter, tittel, år
• finne fram i det fysiske biblioteket
• orientere seg i en bok ved hjelp av innholdsfortegnelsen
• vite forskjell på fag- og skjønnlitteratur, og vite hvor en kan finne de forskjellige i biblioteket
• vite hvordan man kan låne bøker, og kunne søke etter bøker på tittel, forfatter og emne i bibliotekets katalog.
• kunne bruke enkle ordbøker

Digitale kilder:

• kunne gå til oppgitt vebbside via lenke eller url
• bruke skoleverkstedet
• lete etter forfatter/eier og dato til en nettside
• søke i telefonkatalogen på nettet
• Finne fram i en nettside (følge lenker, forstå prinsippene for hypertekst osv) Trenger vi mer spesifisering??
• lagre bilder fra nettet til egen maskin
• kunne enkle reglar for personvern når ein bruker Internett (nettvett: ikke dele personlig brukernavn/passord, nick ved chat etc, legge ut bilder osv.)

7 klasse
Forstå de viktigste prinsippene i kildekritikk, f.eks. at ikke alle kilder er like troverdige

Kunne finne fram i biblioteket på egen hånd, både i katalogen og på hyllene

Kunne identifisere forskjellige typer kilde (Fysiske og digitale kilder):

• Leksikon
• Bok (fag/skjønn)
• Artikkel
• Database
• Nettside / hjemmeside
• Blogg
• Wiki
• 2.0 samfunn (f.eks. youtube, facebook, scratch)
• Tidsskrift
• Avis

slå opp i leksikon og andre oppslagsverk, og bruke stoffet derfra (digitalt og fysisk, f.eks. WordBook)

10 klasse

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
• Sette opp en fullstendig kildeiliste (fullstendig)
• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster>
• gjøre greie for egne rettigheter og konsekvensar når en arbeider på Internett og publiserer eget materiale
• kunne bruke verktøy som f.eks Google translate

VG1 SF / VGII YF
Kildeliste (fullstendig)

• Ha forståelse av hva en søkemotor er
• Kunne bruke ”Avansert” søketeknikkder det er tilgjengelig
• Sette opp kildeliste (etter APA eller Harvard)
• mer om url (litt generelt, skrelle osv)
• lese trefflister fra google
• Bruke ordbøker (fysisk og digitale)
• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte

De fleste av oss i gruppa jobber som bibliotekarer i skolen, og veit godt at kartet og terrenget nok ikke er helt i samsvar her. Vi mener likevel det er verdifullt å sette opp en oversikt som den over, som er satt sammen av punkter fra læreplanene og våre erfaringer med hva som trengs.

*******************

Før møtet hadde jeg kikka litt i denne antologien:

Jenny Hedman og Anna Lundh: Informationskompetenser.  Der rapporteres det fra forskningsprosjeketet “Bibliotek, IKT och lärande”  (BIKT) ved Högskolan i Borås.

Denne boka bringer til torgs mange interessante og noen nye og viktige betraktninger om begrepet informasjonskompetanse. Etter å ha deltatt i seminaret om informasjonskompetanse i 3/4 år er det flott å finne ei bok som kan bidra til å sette i gang noen nye diskusjoner rundt det begrepet bibliotekarene (og noen andre…) bruker med så stor selvfølgelighet.

Boka tar for seg både historiske, teoretiske og praktiske sider av informasjonskompetanse. Den setter begrepet inn i forskjellige læringstradisjoner, og ser på hvordan det blir brukt i forskjellige læringssammenhenger, både i skolen og i yrkeslivet.

Jeg sakser litt fra en omtale:

“Utmärkande för denna antologi är att informationskompetens genomgående betraktas som ett socialt fenomen som i hög grad är bundet till praktik och kontext. Detta synsätt ger upphov till intressanta frågor om hur bland annat biblioteken, universiteten och skolorna betraktar tillgängliggörande, sökande och användande av information. Boken är den första i sitt slag på svenska.”

Redaktørene og bidragsyterne til boken kommer opp med mange interessante innspill, blandt dem er at de hevder at informasjonskompetanse alltid er knyttet til spesifikk sosial praksis, ikke kan omtales som en generell komperanse og bør brukes i flertall (derfor bokas tittel: Informationskompetenser).

Forskning.se har en omtale av boken, som er en del av serien Lärande och IT i programmet LearnIT.

Seminaret som skal jobbe med informasjonskompetansebegrepet gjennom 2010 har fått ny sammensetning – en har gått ut, en blir “halveis” med videre – og to nye har kommet til. Vi skimter fristen (året i år) i det fjerne, og bestemte på siste møte at i stedet for å strekke ut prosjektet i tid, skal vi jobbe litt annerledes framover og satser på å bli ferdige innen utgangen av året.

Alle er travle i sine jobber, og det er selvsagt en god og positiv ting.  Men det gjør at å delta i en sånn gruppe som dette seminaret ved siden av i stor grad fører til (enda) flere dårlige samvittigheter for deltakerne. Det er ikke det vi trenger. Derfor tar vi et annet tak for å komme i havn: vi setter av to hele arbeidsdager, og skal bruke dem til å sitte i samme rom og faktisk jobbe det ferdig. I stedet for den metoden vi har (skullet) bruke hittil: å jobbe hver for oss mellom møtene.

Det neste skrittet vi tar nå er at vi tar utgangspunkt i konkrete oppgaver som er gitt i skolen (oppgaver med litt omfang), og prøver å beskrive på hvilke måter biblioteket og bibliotekaren kunne spille inn i denne oppgaven i et samarbeid med læreren. Vi kommer med innspill om hvilke ferdigheter innen informasjonskompetanse oppgaven egner seg til trening i, og eksempler på vebbressurser som kunne være aktuelle å anbefale.

Vi har plundra litt med å finne fram til oppgaver. Et klokt hode i gruppa foreslo å leite på  d&b : Del det du har, bruk det du får, et nettverk på vebb som er basert på deling av læringsressurser. Det viste seg å være smart, her finner vi de oppgavene vi mangla!

Vi tar sikte på å beskrive oppgaver fra 4-5 forskjellige trinn: 4., 7. og 10. i grunnskolen og 1. og 3. i vgs. Det kan skje endringer i hvilke trinn vi velger.

Vi håper vi klarer å lage en matnyttig ressurs for lærere og bibliotekarer som de kan trekke inn i sitt arbeid i skolen. Det er nok av overordna tekster om informasjonskompetanse, vi mener det er et skrikende behov for noe konkret.

Hvis noen leser dette og har innspill eller ideer til oss – meld fra!

Noen ganger funker ting. Noen mennesker setter seg sammen for å jobbe, og får faktisk gjort ganske mye. Det er ganske moro!

I går blei det tatt et nytt skritt i en ny (men planlagt) retning i seminarrekka vår. Kanskje vi blei inspirert til å få brukt dagen godt av å være på Rommen skole? Det er fremdeles byggeplass på utsida, men innsida er i ferd med å bli ferdig. Et fantastisk flott hus! Og et skolebibliotek som gjorde at tanken om at “kanskje en skulle bli skolebibliotekar for unger i stedet” streifa innom….

Til nå har vi begravd oss litt i definisjoner om dette “hårete begrepet”, vi har snakka om hvordan vi forholder oss til det på våre respektive arbeidsplasser – og vi har begynt å se på noen konkrete oppgaver for å finne ut hvor i dem informasjonskompetanse kan bygges naturlig inn. I går satte vi i gang med et nytt trappetrinn: Vi begynte å jobbe med noen konkrete kompetansemål for informasjonskompetanse på noen trinn i skolen – 4-5. klasse, 7-8. klasse og 1. og 3. klasse på videregående. Det er fremdeles langt igjen, både i oversikt over måla, og ikke minst tilpasning til læreplaner og overordna styringsdokumenter.Men vi er i gang! Vi håper å få med noen lærere i gruppa til høsten, det trengs et lærerblikk på dette arbeidet nå.

Har sikkert sagt det før – men det tåler å gjentas: Når vi blir ferdige, håper vi at vi skal ha greid å lage noen kompetansemål som er så tydelige og så konkrete at de relativt enkelt kan anvendes på oppgaver i den virkelige skoleverdenen – og dermed være et nyttig verktøy for bibliotekarer og lærere i deres planlegging.

Noen ting i informasjonskompetanseseminaret begynner å få litt fastere form, 10. mai hadde vi nytt møte.

Vi er i ferd med å bli litt mer produktorientert, vi konkretiserer stadig mer hva vi ønsker skal komme ut av seminaret (ut over at det er moro å møte andre bibliotekarer som er opptatt av informasjonskompetanse….).

Vi skal lage en eksempelsamling, helst for mange skoleslag/trinn, fra grunnskole til høgskole. Vi tar utgangspunkt i konkrete oppgaver som er gitt i skolen. Vi skal peke på hva og hvor i oppgaven som peker i retning av utvikling av  informasjonskompetanse, og hvor biblioteket kan ha en funksjon. Vi har fått tak i noen oppgaver, har laget noen sjøl – og har spurt lærere om å sende oss noen eksempler. Og hvis du som leser dette er lærer: vi tar gjerne i mot flere!

For at vi skal kunne si at vi har lykkes med eksempelsamlingen, skal bibliotekarer og lærere oppfatte den som konkret, praktisk og nyttig hjelpemiddel i skolehverdagen.

Eksempelsamlingen er på et tidlig stadium ennå, men det er der mye av fokus for seminaret i tida framover blir. Det kommer til å skje mye med den de neste månedene!

Pr nå har vi tre typer oppgaver som vi har begynt å se på:

• 4. klasse: generelt emne for en oppgave (universet). Foreløpig er det laga en liste over aktuelle ressurser (trykte og digitale) – og gjort forsøk på enkelt googlesøk (som elevene ofte tyr til sjøl). Googlesøket ga elendig resultatet, og gir enda en god grunn for at dette arbeidet kan være viktig!

• VGS 1. klasse – naturbruk: En bibliotekar  har laget oppgaven, og målet er utvikling av elevenes informasjonskompetanse, blant annet kildekritikk. Vi diskuterte om den foreløpig er nærmere en prosedyrebeskrivelse enn en oppgave?
• VGS 1. klasse – Kunst og håndverk: Oppgave som er gitt i en klasse i år – der elevene skal finne historisk informasjon om små håndverksfag.

Det er noen ting som er gamle sannheter – og som vi er skjønt enige om at gjelder i endra sterkere grad enn før: Bygging av informasjonskompetanse må inn i læreplaner, undervisningsplaner, studieplaner og så videre og videre. I hele planverket i skolen – og være kobla til fagene.

I diskusjonene kommer det stadig opp gode og relevante spørsmål som er nyttige å ha i bakhodet: Hva veit vi egentlig om ståa? Hvordan søker elevene etter informasjon? Hva henter de fra biblioteket? Hvordan evalueres de kildene de bruker?

I tillegg til eksempelsamlingen skal vi gjøre en innsats for å forbedre den norske Wikipediaartikkelen om informasjonskompetanse. Det arbeidet starter nå, og kommer til å foregå utover høsten. Morsom digresjon som viser at huet ikke alltid klarer å følge med i nye arbeidsmåter: Jeg forestilte meg automatisk at vi da laga et ukast til en ny tekst som vi slipte og jobba på over noen måneder, og så la ut når vi mente den er ferdig. Men sånn gjør vi det selvsagt ikke. Vi gjør endringer i Wikipediaartikkelen – over lang tid. Vi jobber i den digitale teksten, det er jo så selvsagt. Det tar bare tid å snu om automatisk tenkemåter!

Det er en “rar” prosess å nærme seg et begrep og en etablert praksis på den måten vi gjør i dette seminaret. På en måte blir vi mer og mer forvirret i forhold til hva vi egentlig skal. Hva skal seminaret være, hva vi skal bli resultatet – og ikke minst: hva legger vi nå i dette begrepet, da! Det går an å håpe at det er tegn på at prosessen er ordentlig i gang….

I 2009 kom en nyttig artikkelsamling på det svenske BTJ förlag: ”Pedagogiskt arbete i teori och praktikk: Om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande”. Boka er redigert av Birgitta Hansson og Anna Lyngfelt. Hansson er ansvarlig for støtte i informasjonskompetanse ved Örebro universitet, mens Lyngfelt jobber med pedagogisk utvikling ved Göteborgs universitetsbibliotek.

I forordet stiller forfatterne disse spørsmålene:
”Vad undervisar vi om på högskolebiblioteken? Hun undervisar vi? Varför undervisar vi om det vi gör? Och vilken pedagogisk roll har biblioteket och bibliotekarien?” (s. 5). Gjennom boka ønsker de skape et grunnlag for diskusjon av disse temaene.

Bokas 13 kapitler er bredt sammensatt, her er noen eksempler:

• Presentasjon av tre eksempler på forskjellig tilnærminger til informasjonskompetanse: Den behavioristiske, representert ved Unesco-rapporten ”Towards Information Literacy Indicators”, den fenomenologiske eksemplifisert med Limberg og Folkessons  ”Undervising i informationssökning….” og den sosiokulturelle – med eksempel fra Annemaree Lloyds ” Learning to put out the red stuff…” (2007)
• Wikipedia – generelt om fenomenet og et eksempel på aktiv utprøving og bruk av det i høyere utdanning
• Eksempler på konkrete samarbeidsprosjekter mellom undervisere og bibliotekarer
• Bibliotekaren som lærernes lærer.

Ett gjennomgående trekk i artiklene er stor vekt på behov for samarbeid mellom undervisere og bibliotekarer.

Eksemplene er hentet fra UHR-sektoren i Sverige, men vil også være nyttig for bibliotekarer i videregående skole.

På det tredje møtet i seminaret om informasjonskompetanse fikk vi til en “omdreining til”. Det ble både gode diskusjoner på møtet og enighet om noen konkrete veier videre. Det blir mange fornuftige samtaler  når samtalepartnerne er oppegående fagfolk!

For å ta det konkrete først:

• alle skriver om møtet i sin egen blogg
• alle legger seg inn på vår felles netvibes-side (http://www.netvibes.com/latina-il)
• vi informerer om netvibes-sida på biblioteknorge-lista etter neste møte
• vi skriver en felles artikkel basert på bloggposten i løpet av sommeren, jeg redigerer
• alle deltakerne har et innlegg på 5-15 minutter på møtene om noe fra sin hverdag som er relevant
• vi har som målsetting å lage en mal eller et mønster for å hjelpe bibliotekarer, lærere og andre i forhold til bygging av ferdigheter i informasjonskompetanse
• vi vurderer å invitere inn 2 (3?) lærere til høstens møter i seminaret.

********************************

For å komme i gang med en systematisering og kategorisering i en mal  for informasjonskompetanse, har vi laget et felles dokument med en tabell, der alle skriver inn noen forslag som vi seinere kan jobbe videre med. Tabellen har forløpig denne inndelingen:
For hvem (alder/klassetrinn), faglig læringsmål, faglig oppgave, foreslåtte informasjonskilder, læringsmål i informasjonskompetanse.

Tanken er at vi i fellesskap skal greie å utarbeide et hjelpemiddel for bibliotekarer og lærer. Det blei også diskutert om målgruppa for arbeidet i stedet skal være elevene, men sannsynligvis blir det lærere og bibliotekarer.

********************************

I gruppa kommer vi stadig tilbake til det sentrale spørsmålet om informasjonskompetanse er et selvstendig fag, eller om det bare kan læres i en faglig kontekst. Det vil si, vi er vel ganske enige om at det er helt nødvendig med en faglig kontekst når en snakker om høyere utdanning – men ikke helt sikre eller enige om det samme gjelder for grunn- og videregående skole.

Som nevnt uttallige ganger : informasjonskompetanse er et sammensatt begrep som brukes i mange forskjellige sammenhenger. Når vi skal prøve å plukke det litt fra hverandre for å se hva (hvis noe) som er inni der, trenger vi også å se på hvilke forskjellige ferdigheter begrepet vanligvis dekker. En behøver ikke å plukke mye på det før en ser at det er noen deler av begrepet som er mye mer avhengig av faglig kontekst enn andre.

Det aller meste som handler om oppsett av litteraturlister, sitering og referering er eksempler på kunnskap som er lite fagavhengig. Det vil si: dette er riktig opp til et visst nivå i utdanningsløpet, når en har kommet til masternivå på et universitet vil neppe en professor i kjemi godkjenne de samme prinsippene for kildelista som en professor i norsk litteratur. Men før man har kommet så langt, er hovedpoenget at man skal oppgi sine kilder, man skal si fra om det er avskrift eller egne ord, og det skal være enkelt for den som leser oppgaven å se hvor kilden er henta fra. Hvilken stil litteraturlista er satt opp med er kanskje ikke så viktig, men det er svært viktig at den er konsekvent og inneholder nok informasjon!

Et annet eksempel er metode. Hvor skal en elev eller student starte søket sitt etter informasjon, og hva er neste skritt? Kan vi lage generelle anbefalinger, eller vil de variere (mye eller lite) mellom forskjellige fag? Leksikon, for eksempel Wikipedia, vil være et naturlig startsted for de fleste – i hvert fall i grunn- og videregående skole. Men i jakten på de gode eksemplene tok det ikke lang tid før vi fant eksempler der leksikon vil være nesten umulig å bruke: Finn ut hvordan bokhandlerbransjen forholder seg til e-boka (oppgave i markedsføring i vgs).

Det er sannsynligvis ganske irrelevant å diskutere om informasjonskompetanse som sådan er faguavhengig eller ikke, så lenge vi ikke spesifiserer mer nøye hva vi egentlig snakker om. Jeg begynner å lure på om ikke vi oftere bør snakke om de forskjellige delene litt mer hver for seg, for å unngå å lage en saus av alt sammen.

********************************

Et annet poeng vi kommer tilbake til hele tida er viktigheten av samarbeid mellom bibliotekar og lærer. Det er læreren som har den fagspesifikke kompetansen, mens bibliotekaren ofte har den høyeste mediekompetansen. Læreren kan for eksempel lage en skisse til oppgaver, la bibliotekaren se litt hva slags kilder som kan egne seg – og så at de to samarbeider om den endelige utformingen av oppgaven i forhold til kildene.

********************************

- og så gikk det enda en måned uten blogging. Travle tider, dermed er det lett å nedprioritere. Sannsynligvis helt feil prioritering… En oppsummering:

Informasjonskompetanse II

Andre møte – med nesten alle som skal være med i dette seminaret. Vi var syv som møttes til det andre møtet i seminarrekka om informasjonskompetanse.

Etter en liten presentasjonsrunde kastet vi oss over et av hovedpunktene på dagsorden for dette møtet: å nærlese deler av Wikipediaartikkelen om Information Literacy. Artikkelen viste seg å være preget av at den er skrevet av folk fra USA, og handler mye om virkeligheten der. Vi valgte å diskutere noen av definisjonene på Information Literacy, her sitert fra Wikipediaartikkelen:

• Paul Zurkowski presenterte den første på trykk i 1974: “….used the phrase to describe the “techniques and skills” known by the information literate “for utilizing the wide range of information tools as well as primary sources in molding information solutions to their problems”"
• American Library Association (1989): “to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information”
• Jeremy Shapiro & Shelley Hughes (1996) define information literacy as “A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact.”

Man kunne kanskje vente at en nærlesing og diskusjon av begrepet ville avklare det og gjøre det klarere – men min erfaring var det motsatte. Til mer nøye jeg leste teksten, til mindre tydelig ble den….. Vi tar diskusjonen opp igjen i seminaret etter at vi har gjennomgått den neste målet i seminaret:

Vi skal lage forslag til helt konkrete opplegg og læringsmål for noen utvalgte trinn i skolen – også videregående og høyere utdanning. Det betyr at vi skal sette opp en oppgave som er relatert til den aktuelle fagplanen.Vi skal foreslå ressurser som kan gi eleven/studenten hjelp til hvor de kan søke informasjon, og vi skal beskrive læringsmålene: hva forventes hun å beherske etter fullført oppgave? Til møtet hadde Ann Iren fra Rommen skole laget et forslag til opplegg for 4. klasse – dette ble utgangspunktet for den videre diskusjonen.

- og så får vi se om vi kan enes om hvilken av definisjonene vi syns vi kan bruke når vi har hatt de konkrete diskusjonene. Det finnes selvsagt en mengde andre definisjoner på begrepet “vårt” også.

Veiledning

Andre møte med hovedveilederen min, Hans Siggaard Jensen, fant sted i midten av februar. Som sist var det mye å hente, jeg har særlig stort utbytte av hans blikk utenfra.  To gode eksempler:

• i en diskusjon om hva hvilken nytte et forskningsprosjekt kan ha av en egen prosjektbibliotekar foreslo HSJ at jeg ser på om verktøy for Consept mapping / brainstorming kan være en naturlig bibliotekaroppgave. Dette kan ses som en måte å utnytte bibliotekarenes systemeringskunnskap på.
• I forbindelse med Achron: HSJ mente det kunne være mulig å trekke arbeid fra Barnehagens rom inn i denne undervisningen. Det er ikke konkretisert ennå, men høres flott ut. Til færre løse hester jeg skal forholde meg til til bedre er det!

Jeg har søkt om Erasmusmidler for internasjonal utveksling, og har ved HSJs hjelp fått kontakt med biblioteket på Copenhagen Business School – hvis alt går i orden får jeg to uker der om et års tid.

Jeg gleder meg til det fortsatte samarbeidet, jeg tror det kan bli veldig fruktbart.

Bibliotekmøtet

Dette skrives på Hamar – der jeg deltar på årets Bibliotekmøte. Flott å være her – særlig for å få litt følelsen av hva som “skjer” for tida. Og ikke minst i disse dager, med alle diskusjonene rundt Abm-utvikling (eller b-en…) og NB.

Jeg skal ha en poster her og et foredrag om prosjektet mitt . Spennende å være her med en ny rolle, og ikke minst å presentere prosjektet for første gang. Håper det blir mottatt godt – og kanskje det kan bidra til at flere har lyst til å bli med i programmet? Det hadde vært veldig flott. Vi er så travle alle sammen, så litt større gruppe hadde vært fint.

Prosjektbibliotekaren
Prosjektetet Barnehagens rom er i full gang. Vi har hatt de første samlingene med søkeøkter, det skal bli flere fram mot sommeren. Deltakerne er i full gang med innsamling av empiri, jeg er delvis involvert for den ene: et av prosjektene skal bli en oversiktsartikkel. Vi har sett noe på metode i den forbindelse, og skal nok fortsette med det. Det er et spennende felt å gå inn i, vi har foreløpig funnet lite litteratur ut over det som gjelder helsefag og medisin. Denne artikkelen skal handle om utvikling av barns romforståelse, derfor trengs det annen metodikk enn den medisinske.

Nytt bibliotek!

HiVes nye flotte bibliotek er klart! Vi hadde stor flyttedugnad i slutten av februar – med offisiell åpning 1. mars.  Halvparten av hyllene er fremdeles tomme, siden biblioteket på Lærerutdanninga kommer etter til sommeren. Nye møbler kommer ramlende inn sakte med sikkert – så midt på sommeren er det sannsynligvis helt komplett. Det blir et lekkert bibliotek, og et nydelig rom å studere i. Det er høyt under taket – forhåpentligvis på flere måter!

- og generelt:

Det er travelt, veldig travelt. Hver gang jeg tenker at “nå skal det vel roe seg litt så det blir litt tid til ettertanke” – men så løper alt videre og det er nye frister. Fremdeles for lite tid til lesing. Men overskriften er: Dette er moro. Jeg er priviligert som får være med i førstebibliotekarprogrammet!

I går var første seminarmøtet om informasjonskompetanse – eller hva nå dette barnet skal hete. Tord Høivik presenterer sine tanker om begrepet Information Literacy i en bloggpost i dag.

På tross av stort forfall, var det en god start for oss tre som var der;  undertegnende, bibliotekaren på Rommen skole i Oslo og Tord Høivik som er veileder for seminaret.

Det var viktig å ha fokus på hva vi kan bruke seminaret til på dette første møtet. Noen ting ligger klart: Det skal skrives noe til Lære.Verk med utgangspunkt i seminaret, og det skal være en del av veiledningen for en masterstudent på JBI.

Men det skal selvsagt komme mer ut av det.

Deltakerne i seminaret representerer mye praktisk bibliotekerfaring til sammen, i nesten alle typer bibliotek. Vi har også til sammen mange, mange års erfaring med brukeropplæring  og veiledning – opplæring som ofte har fokus på å styrke (det vi har kalt) brukernes informasjonskompetanse. Vi kom fram til at vi ønsker å bruke dette seminaret blant annet til å utarbeide noen helt konkrete læringsmål (eller kompetansemål?) for elever i: hva skal man forvente når en 5. klassing skal samle stoff om vikinger – hvilke typer kilder, materiell og metoder skal hun kunne beherske?

Tanken foreløpig er å studere læreplanene, og velge ut tre trinn i grunnskolen, og ett eller to i videregående. Og med utgangspunkt i læreplanen komme med helt konkrete målsettinger.

Når vi har noe å presentere om dette, er målet å skrive en artikkel om det til et biblioteks- og kanskje et skoletidsskrift.

I tillegg har vi sett at artikkelen om informasjonskompetanse i den norske Wikipedia er temmelig tynn – vi ønsker å gjøre noe med det. Og vi skal sette oss grundig inn i sentrale tekster om temaet – i første omgang ved å lese den engelske artikkelen om Information Literacy i fellesskap.

Dette er første bidrag i noe jeg håper og trur skal bli en serie med “tilstandsrapporter”. Planen er å skrive en hver eller annen hver måned – en måte å holde meg sjøl litt i øra på – og også (viste det seg) en måte å få sett at det faktisk skjer litt…

Prosjektbibliotekar:

Prosjektet Barnehagens rom er i gang, offisiell oppstart var 1.1.10.

Jeg deltar på alle prosjektmøter i prosjektet, og har blitt hjertelig mottatt av deltakerne. Det første arbeidsseminaret med Endnote er avholdt, det er også det første søkekurset. På begge var det tre deltakere som satt i 3-4 timer med en kombinasjon av demonstrasjon av meg og jobbing på egen pc. Deltakerne hadde i liten eller ingen grad brukt EndNote og databaser, og de kom godt i gang.

De lasta ned prosjektbiblioteket jeg har laget, og fikk lagt til sine første egne referanser.Det var en tidkrevende jobb å lage prosjektbiblioteket til endnote. Erfaringene vil vise om det var verdt jobben, det vil si om denne felles litteraturbasen blir en nyttig ressurs.

Det ser ut til å være stemning for å ha flere slike samlinger, så jeg setter opp en plan med 5-6 tilbud i løpet av våren.  Det kan jo fungere både som et møtested og som en “freda” anledning til å få jobba med litteratursøk.

Prosjektets intranettsider er lansert, jeg har ansvaret for dem, men prosjektledelsen kan også redigere i dem. Det blir spennende om dette blir levende sider.  Jeg har også gjennomført intervjuer med nesten alle deltakerne, de siste får jeg snakka med før 1. februar, håper jeg. Korte intervjuer, bare 10-15 minutter, der jeg spør om deres prosjekterfaring, deres prosjekt, og forholdet til biblioteket. Håper jeg finner noe i de intervjuene som jeg kan dra nytte av! Meningen er å intervjue alle en eller to ganger til i løpet av året.

Prosjektlederen meldte om en bieffekt av dette som ingen av oss hadde tenkt gjennom på forhånd: det at det er kurs for deltakerne tidlig i løpet gjør at de får  noen felles møtesteder de ellers ville vært uten. Nesten alle jobber med individuelle prosjekter, prosjektgruppa møtes ca en gang i måneden, men ellers er de aleine.

Filma intervju:

Jeg intervjua Tord om Aristoteles og fronesis i november, og skulle egentlig hatt arbeidsøkt med Aslak O. i forrige uke for å redigere en time ned til ett kvarter. Han måtte avlyse det, så nå veit jeg ikke om jeg får vært med på redigeringen. Håper det, jeg har aldri vært i noen sånn situasjon før, og trur jeg kunne lært masse av å både se råfilmen sammen med “en som kan det” og være med på redigering.

Lesing:

Det går litt trått, må jeg si. Er ikke fornøyd med meg sjøl i forhold til det, og skjønner ikke helt hva det kommer av. Finner på ett eller annet vis ikke “leseroen” – hopper og spretter med alt mulig i stedet. Har lest Flyvbjerg, men en del av den temmelig på skrått. Leser Lever og lær av Rennemo nå – og liker den kjempegodt! Trur det er masse jeg kan hente ut av den – det må bli en bloggpost. Og har lest på skrått en del om Information Literacy, grunnen er beskrevet nedenfor. Men jeg har ikke klart å etablere noen leserutiner som jeg kan være fornøyd med, det må bli den store utfordringen framover. En meget lite ambisiøs målsetting: Å lese minst en artikkel eller noen bokkapitler hver dag jeg har lesedag, og en av dagene i helgene hvis det lar seg gjøre.

Information Literacy:

Som tidligere nevnt har jeg blitt spurt av Helge om å lede et seminar om Information literacy.  Første møte er 1. februar, jeg har valgt ut to artikler som jeg har sendt til deltakerne – så har vi noe å diskutere ut fra. Jeg har ikke klart nok for meg hva denne lederrollen, eller for den delen seminaret, skal bestå i. Veien må være målet til en viss grad – samtidig som jeg tenke og skrive litt om de rammene jeg ser for meg før første møte.

Abstract:

Jeg var helt bestemt på å sende inn abstract til Trusting the web-konferansen i juni, men har nå bestemt meg for å la vær.  Jeg tror rett og slett at det blir for mye.

Bibliotekmøtet:

Jeg skal snakke til bibliotekmøtet i mars – under overskriften “Gjøre kunnskap tilgjengelig”. De to andre under denne overskriften er Bente Saxrud (BI) og Anett Kolstad (HiO).

ACRON:

Dette er ett av to felles, store prosjekter i førstebibliotekarkvalifiseringen. Vi skal utvikle og arrangere et internasjonalt kurs i digital formidling av kulturarven, som skal holdes i et samarbeid mellom Oslo, Hainan i Kina og Torun i Polen. Vi skal være blant underviserne på kurset, og jeg er tenkt inn i oktober 2010, foreløpig med overskriften “Design patterns for librarian/documentalist engagement for the development and conduct of Master Degree level courses.” Det hele skal altså foregå på engelsk, også en stor utfordring for meg.

Lære.Verk:

Det andre felles prosjektet, her skal første utkast til bidrag sendes inn før 1. mai. Dette skal bli en bok og et magasin og en digital versjon – og vi skal skrive kapitler eller deler i den. Innholdet skal være ferdig 1.1.12. Det er en felles redaksjon som består av alle vi fem i førstebibliotekarprogrammet pluss Tord og Helge. Mine bidrag blir sannsynsligvis noe med informasjonskompetanse og noe om bibliotekutvikling i tett samarbeid med brukerne.