Heidis bibliotektank(er)

Et av fellesprosjektene i førstebibliotekarprogrammet er å utarbeide og gjennomføre et kurs på 15 ECTS – ACHRON. Tema for kurset er digital formidling av kunst og kulturarv, og det skal være et internasjonalt kurs. Ansvarlig for kurset  er Latinalab (Helge Høivik), med samarbeidspartnere fra Estetiske fag ved HiO, Universitetet i Torun i Polen og Hainan  Normal University i Kina.

Første del av kurset ble gjennomført i september,  et ukeskurs i Haikou i sør-Kina. Vi var fire fra Norge og to fra Polen som var lærere på kurset, med 12 kinesiske studenter.

Fantastisk opplegg å få være med på – veldig moro, så klart – og utrolig lærerikt!

Kurset er delt inn i fire deler, til samlinga i Haikou var to av dem aktuelle:

• A (in-Augration) – forbedredelser før første samling
• B – Basics – arbeidet mellom første og annen samling

Vi skulle med andre ord jobbe med det studentene (og vi) hadde forberedt før samlingen, og forberede arbeidet med neste bolk, som er ca 100 timers selvstendig arbeid. Oppgavene har vi lagt i en egen blogg, og håper at den kan funke som kommunikasjonskanal mellom studentene og oss.

I tillegg til å skrive kort om seg selv, skulle alle ha laget en digital fortelling med tema Line and Structures før samlingen. Alle studentene, og lærerne, viste fram sine produkter. På den måten fikk alle stått foran forsamlingen første dag, en smart og effektiv måte å få til det på! Det er selvsagt bedre å stå foran forsamlingen når du skal vise fram noe du har laga sjøl, i stedet for bare å skulle presentere seg.

Norske, kinesiske og polske lærere i Haikou

Det var moro å se de de digitale fortellingene – temmelig forskjellige så klart: både i hvilken grad de holdt seg til oppgaven, og hvor mye arbeid som var lagt ned i dem! En av oppgavene studentene har fått for del B handler om denne digitale fortellingen: Alle skal kort kommentere alle de andres film, og deretter bruke 10 timer på å forbedre sin egen.

Det var overraskende få tekniske problemer med kurset, jeg hadde venta en god del av det. Det gikk også overraskende bra med engelsken. Det viste seg, som ofte i sånn kommunikasjon, at det nok var en del “skinnforståelse”, når vi gikk lenger inn i detaljene var det mye som ikke var forstått likevel. Men med positivt utgangpunkt og god stemning lar det meste seg løse! Det er bare så utrolig viktig (og lett å glemme) å stille noen kontrollspørsmål for å sjekke at alle faktisk har skjønt.

Et bittelite eksempel: En av oppgavene studentene har er å tegne et øye med utgangspunkt i en instruksjonsfilm på nettet . Vi prøvde litt i klassesituasjonen, og så skal alle gjøre det sjøl, og sende det til oss. Etter at kurset var avslutta ble jeg vist rundt på Hainan Museum (privat nettside om museet), og vi snakka naturlig nok  litt om kurset og oppgavene underveis. Og så viser det seg at ingen av de fire har forstått hvordan de skal sende inn det øyet de skulle tegne, og var temmelig fortvila over det. Vi hadde glemt å gi beskjed om den detaljen : at de bare kunne fotografere eller skanne tegningen og sende det på epost. Bitteliten detalj, ingen turde å spørre – og stor fortvilelse…. Det gjelder vel i de aller fleste opplærings- og formidlingssituasjoner: still kontrollspørsmål!

Uka besto i mange ulike bolker. I tillegg til de overordna forelesningene, hadde vi en rekke eksempler på digitale verktøy og bruk av dem inn i formidling av kunst og kultur.  Til nesten alle oppleggene hørte det til praktiske oppgaver som vi brukte tid på i klasserommet.  Noen eksempler:  Jingru demonstrerte programmeringsspråket Scratch for å lage animasjoner (og vi fikk prøve oss….), Jannicke snakka om helleristningene i  Viltlycke og Creative Commons, og jeg hadde et opplegg om eventyr, tankekart og formidling av eventyr for barn. Monika hadde opplegg om papirklipping (og vi klipte), og Aga om kubisme – med praktisk jobbing med eget portrett.

Noe av det vi skal gripe fatt i nå er hvilke erfaringer vi har gjort: Hva har vi evt funnet ut at bibliotekarkompetanse kan brukes til inn i en sammenheng som dette?

Spørsmålet er ikke lett å svare på, syns jeg. Det er ikke enkelt å beskrive hva en bibliotekarkompetanse består i utenfor biblioteket.

Jeg prøver meg litt: Vi har en god del teknisk/datateknisk kompetanse, men det er det jo mange som har. Men kanskje bibliotekarer har et slags overblikk over forskjellig type ressurser / programvare? Kan man påstå det? Vi kan ganske mye om formidling, men det er det jo andre som har som yrke – og vi kan vel neppe skryte på oss tung ped-kompetanse. Mange av oss kan en del om kultur- og kulturformidling. Mange av oss er ganske gode til å finne fram til hva en bruker/kunde/låner/student egentlig er ute etter. Hmmm, virkelig noe å prøve å beskrive mer presist.

Det blir spennende å se hvordan Achron-kurset utvikler seg videre, uansett. Neste samling er om et år i Oslo, det er veldig lenge til i forhold til å holde på studentene. Kanskje, kanskje ikke forresten. Det kommer vel an på åssen vi får kommunikasjonen underveis til å flyte. Bare noen av studentene kommer til Norge, det kan bli en utfordring å motivere resten til å gå løs på neste bolk, som er et større arbeid med et “case”.

Samtidig er det neppe noen tvil om at det vil være kjempenyttig for dem å ha fullført dette kurset. Å kunne engelsk er selvsagt viktig i Kina framover, og det er veldig vanskelig for nyutdanna å  få jobb. Håper vi greier å holde på dem!

I parantes bemerket må jeg innrømme at det som gjorde aller størst inntrykk på meg var å være i en kjempestor by (ca. 700 000 mennesker), dvs folk på alle kanter hele tida, og erfare hvordan det er å ikke kunne gjøre seg forstått i forhold til noe som helst. Ikke kunne lese noen skilt. Ikke ane hva blide kinesiske mennsker prøvde å forklare meg når jeg (store, rare, hvite (rosa??) dame) hadde gått meg vill. Den følelsen av å være helt fullstendig bortkommen må kunne brukes til noe nyttig.