Heidis bibliotektank(er)

Jeg er midtveis i et løp som forhåpentligvis skal resultere i at jeg kvalifiserer meg til bibliotekar med førstekompetanse. Programmet ligger under HiOAs læringssenter og bibliotek. Midtveisevalueringen består av tre samlinger i løpet av høsten, og arrangeres sammen med Pedagogisk utviklingssenter ved HiOA og deres program for førstelektor.

Som en start på disse evalueringene har jeg skrevet litt om hvordan jeg vurderer eget arbeid og egen arbeidssituasjon så langt.

Bloggposten er også en respons på en bloggpost Helge Høivik publiserte nylig på førstebibliotekarsidene, der han referer til utfordringer han har fått beskrevet av kandidater i et sånt løp. Noen er sammenfallende med mine opplevelser, de fleste er det ikke.

Det er kanskje naturlig å starte med rammen: Opplegget for dette programmet er at deltakerne i en periode på opp til fem år skal jobbe halv tid med sin ordinære jobb, og holde på med oppgaver tilknyttet programmet i den andre halvparten. Etter avsluttet program skal deltakerne være kvalifiserte til å søke om opprykk til førstestilling. Siden innholdet i programmet i stor grad er knytta til oppgaver på egen arbeidsplass, vil arbeid med programmet og ordinære oppgaver nødvendigvis flyte litt i hverandre.

Jeg er veldig imponert og fornøyd og stolt over å ha en arbeidsplass der både mine kolleger og ledelsen har møtt dette på er forbilledlig måte. På HiVes bibliotek har de ikke fått vikar for den 50 % av min tid som jeg har i programmet, og HiVe er en av de dårligst bemannede høgskolebibliotekene i forhold til studenttall. Likevel: både ledelse og kolleger aksepterer fullt ut at jeg er så lite tilgjengelig i den daglige driften som jeg er. Virkelig et eksempel til etterfølgelse! Jeg jobber hardt for å få til å formidle noe av det jeg lærer og erfarer tilbake, sånn at denne prioriteringen kommer alle i HiVes bibliotek til gode.

Men – det er selvsagt ikke uproblematisk, verken for meg eller kollegene mine. I perioder med stor belastning fra brukerne på skolen blir det veldig tydelig at biblioteket har ekstra dårlig bemanning, og noen får ekstra stor belastning i forhold til vakter og undervisning.

Jeg tror dette er et godt eksempel på hvordan bibliotekene vil og må drive framover: driften av et bibliotek i vår sektor har i stadig større grad mange forskjellige aspekter som må få like stor oppmerksomhet og vekt: Noen betjener det fysiske biblioteket, noen underviser, noen driver med utviklingsarbeid, noen jobber mer aktivt mot forskere og deres publisering. Til sammen kan det bli et god bibliotektjeneste!

Det er krevende å delta i et program som dette, og resultatet for de fleste er i overkant stor arbeidsmengde – der helger og kvelder også må tas i bruk ganske ofte. Samtidig: Det er sannsynligvis sånn det må være, i hvert fall til en viss grad. En setning som blir den viktige i forhold til arbeidsmengde: Det må være moro. Ikke alle dager og i alle detaljer, men det må være moro “i bånn”. Og det er det for meg! Og så er det selvsagt viktig å ha en god veileder i et sånt arbeid – og det har jeg til de grader: Jeg er så utrolig heldig å ha professor Hans Siggaard Jensen fra Danmarks pædagogiske universitet i København som veileder.

Hovedarbeidet er et utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass – etterfulgt av datainnsamling, analyse og presentasjon av resultatene av arbeidet. Mye tid har gått med til det praktiske utviklingsprosjektet, framover nå skal mye tid brukes på analyse av prosjektet. Jeg antar at dette arbeidet i seg selv tilsvarer omtrent halv stilling – minst.

Prosjektet med å prøve ut en rolle som prosjektbibliotekar har vært en svært inspirerende og spennende prosess. Det ser også ut til å ha vært vellykket – både for de forskerne som har vært direkte involvert og målt i forhold til hvilken interesse andre viser for forsøket.

Det er flere tidkrevende sideeffekter av et slikt utviklingsarbeid jeg ikke hadde tenkt over på forhånd: for eksempel har jeg blitt invitert til å snakke om prosjektet mitt på flere andre institusjoner. Det er selvsagt moro, og noe jeg prioriterer høyt. Slike formidlingsoppdrag blir også viktige elementer til den kvalifiseringssøknaden jeg skal skrive seinere.

Så analyser og skriving er så vidt i gang – men det er fremdeles langt igjen. Mitt mål er å skrive en referee-artikkel på engelsk som godkjennes i løpet av 2012, det er knapt mer enn tida og veien. Og at jeg presenterer prosjektet og resultater på en engelskspråklig konferanse i løpet av 2012/2013.

Litt har jeg allerede produsert, blant annet har tre av bibliotekarene i programmet skrevet en artikkel til Bok og bibliotek som er like rundt hjørnet. En annen sideeffekt blir naturligvis andre faglige diskusjoner – som har utgangspunkt i at vi er særs engasjert i bibliotek! Heldigvis har vi etablert en ganske fri arena for sånne diskusjoner, jeg tror det kommer mer ut av det etter hvert.

Og jeg jobber med en ny artikkel til det samme bladet, der en kollega og jeg skriver om erfaringene våre i et seminar om informasjonskompetanse som jeg ledet gjennom 2010.

I min søknad til programmet hadde jeg tre prosjekter: i tillegg til prosjektbibliotekar skulle jeg gjennomføre et utviklingsarbeid i forhold til ansatte på helsefag, og utvikle måter for kollegautvikling i biblioteket. Det siste er jeg i gang med parallelt med prosjektbibliotekaren, men har ikke skrevet eller formidlet noe om det foreløpig. Mens helsefagprosjektet – det gjenstår å se hva jeg rekker. Det er et spennende prosjekt, som kunne dekket et stort behov. Men ideen forsvinner ikke selv om jeg eventuelt ikke gjennomfører det innenfor rammen av programmet!

(I parantes bør jeg vel nevne at i mitt første utkast til søknad til programmet hadde jeg 5-.6 prosjekter til – det ble heldigvis stoppa!)

Den aller største bøygen for meg har vært og er fremdeles å løfte det hele opp på det nivået det må – ikke bare forbli praktiske erfaringer – men se det i lys av relevant teori og annen forskning. Og implisitt i det: å prioritere tid til lesing og studering av teori for å bygge et godt nok fundament for egne analyser.  Dette må til hvis det skal bli aktuelt med noen søknad til bibliotekar med førstekompetanse, men mye viktigere enn det: det trengs hvis det arbeidet jeg driver med nå skal være i  interessant for andre.

Jeg er blant de heldige som har fått definere store deler av innholdet i min egen arbeidshverdag i de fleste jobbene jeg har hatt. Denne erfaringen har gjort at det ikke vært noen stor utfordring for meg å motivasjon, pågangsmot og arbeidslyst oppe. Men det er veldig stor utfordring å prioritere! Hva er det viktig å bruke tiden på i dag?

Siden mengden oppgaver og utfordringer til tider virker overkommelig, kan det være enkelt å ende opp med det konkrete og håndgripelige – og skyve på det som er vanskelig. Som å lese teori.

Å komme i gang med å blogge har vært (og er til dels fremdeles) også en av utfordringene. Jeg har fremdeles ikke finni min form på det, samtidig som jeg absolutt ser nytten av den måten å reflektere på. Sitter fast i gamle mønstre, som jeg tror er helt vanlige reaksjoner på sånne endringer. Blant annet at hvis jeg skal blogge skal det være for at det jeg skriver skal være interessant for andre. Ikke at det er ubehagelig at andre skal lese det, heller ikke at det er nødvendig at noen leser det – men hvis noen leser det skal det ha et fornuftig innhold….

Og da – når formen er ny og krevende krever det konsentrasjon når det skal gjøres, det nytter ikke med den siste halvtimen før en gir seg om kvelden….

I førstebibliotekarprogrammet er det to felles prosjekter i tillegg til eget utviklingsarbeid og noen felles samlinger – som også tar mye tid. Våre felles prosjekter er ment å komme i stedet for tradisjonelle metode- og teoribolker som en PhD-utdanning inneholder, og skal brukes til å ”utvikle teoretiske og metodiske ferdigheter gjennom en lærende og overskridende praksis.”  Det har ikke nødvendigvis vært enkelt å definere hvilken rolle og funksjon disse skal ha i mitt eget kvalifiseringsarbeid.

Det at jeg er i et løp mot førstekompetanse har også ført til at jeg har fått tilbud om å skrive et kapittel til en bok om Pedagogiske tekster i bruk. Redaktøren er professor Susanne V. Knudsen ved HiVe, og jeg har fått forespørselen om å skrive noe om biblioteket og pedagogiske tekster, siden jeg har en master i pedagogiske tekster. Jeg har valgt å skrive om klassifikasjon og Dewey som pedagogisk tekst for brukeren.

Det er på en måte helt på sida i forhold til alt annet jeg driver med, men samtidig: Det handler om biblioteket og brukeren og hvordan biblioteket legger til rette for bruk. Så kanskje jeg finner en link. Det er uansett veldig stas å bli invitert inn i et sånt prosjekt på egen arbeidsplass, og helt selvsagt å si ja til det.