Utfordrende litteratursøk

En del av mitt arbeid som prosjektbibliotekar i Barnehagens rom er å være med på å kartlegge hva som er publisert innen dette fagområdet. Jeg samarbeider med professor Thomas Moser om dette, han er prosjektleder for forskningsprosjektet. Vi har skrevet en artikkel der vi presenterer en del av litteraturen og strukturen vi har utarbeidet, den er publisert i boka Rom for barnehage som kom på Fagbokforlaget denne uka.

Målet med litteratursøket som artikkelen bygger på var å kartlegge hva som er publisert innen dette feltet i perioden 2000-2010. Vi var ute etter både forskningspublikasjoner og mer pedagogisk-didaktisk orienterte arbeider. Vi valgte så stor bredde for at resultatet skulle bli interessant for både forskere, studenter, lærere og praktikere i barnehagene. Resultatet av litteratursøket er lagt tilgjengelig på vebben, lenket opp fra bloggen Forskningsnettverk barn og rom.

Vi ønsker at denne databasen over litteratur skal leve videre, og vil utvikle den videre framover. Det er også i gang arbeid med tilsvarende søk for perioden 1990-1999.

Bakgrunnen for denne bloggposten er at jeg hadde behov for å skrive noe om erfaringer fra arbeidet med litteratursøkene  - jo mer en graver seg inn i et sånt materiale jo tydeligere blir det hvor kompekst det er å prøve å skaffe seg oversikt over hva som er er publisert i et felt. Utfordringene blir større når målgruppen er så vid, og det er ved kartlegging av materiale publisert i Norge det blir vanskeligst – og derfor den delen av søket jeg omtaler nedenfor.

Midtveis

Vi har blitt oppfordra til å fremstille eget arbeid i kvalifiseringsprogrammet i et diagram.

Jeg har begynt så vidt, via prøveversjonen av Gliffy. Jeg har foreløpig ikke vært nøyaktig i forhold til tidsbruk, men det hadde sikkert også vært nyttig. Foreløpig består Venndiagrammet mitt av de forskjellige elementene i arbeidet så langt, med en viss antydning om tidsbruk for de forskellige delene.

Om å kvalifisere seg

Jeg er midtveis i et løp som forhåpentligvis skal resultere i at jeg kvalifiserer meg til bibliotekar med førstekompetanse. Programmet ligger under HiOAs læringssenter og bibliotek. Midtveisevalueringen består av tre samlinger i løpet av høsten, og arrangeres sammen med Pedagogisk utviklingssenter ved HiOA og deres program for førstelektor.

Som en start på disse evalueringene har jeg skrevet litt om hvordan jeg vurderer eget arbeid og egen arbeidssituasjon så langt.

Bloggposten er også en respons på en bloggpost Helge Høivik publiserte nylig på førstebibliotekarsidene, der han referer til utfordringer han har fått beskrevet av kandidater i et sånt løp. Noen er sammenfallende med mine opplevelser, de fleste er det ikke.

Det er kanskje naturlig å starte med rammen: Opplegget for dette programmet er at deltakerne i en periode på opp til fem år skal jobbe halv tid med sin ordinære jobb, og holde på med oppgaver tilknyttet programmet i den andre halvparten. Etter avsluttet program skal deltakerne være kvalifiserte til å søke om opprykk til førstestilling. Siden innholdet i programmet i stor grad er knytta til oppgaver på egen arbeidsplass, vil arbeid med programmet og ordinære oppgaver nødvendigvis flyte litt i hverandre.

Ifla 2011

Nylig hjemkommet fra mitt første Ifla – som delegat. Jeg var frivillig på Ifla i Oslo ui 2005, men da var det pent lite av det faglige innholdet jeg rakk å få med meg.

Konferansen var en stor positiv overraskelse for meg. Mange gode, relevante foredrag – og mange gode faglige diskusjoner med kolleger fra andre land.

Høgskolen i Vestfold har nylig meldt seg inn i Ifla, og jeg har blitt medlem i Section for Library Theory and Research. På møtet i Puerto Rico deltok jeg på mine første seksjonsmøter der.

Det bidro selvsagt også at San Juan på Puerto Rico er et herlig sted å oppholde seg!

Lære.Verk – videre

I morgen er det neste møte i Lære.Verk. Det blir et viktig møte, naturligvis, dette prosjektet er stort sett basert på at alle jobber individuelt – og så samles til redaksjonsmøter jevnlig.  Hvis dette skal bli en helhetlig tekst, blir felles diskusjoner særlig viktig.

Forrige redaksjonsmøte, 6. mai i Drammen, inneholdt mye, noe av det ble oppsummert slik av Anett, Jannicke og meg:

• målgruppa for Lære.Verk skal være fagfeller og bibliotekstudenter
• vi fokuserer på å utvikle teksten som digital tekst. Vi husker ikke om vi bestemte noe mer konkret om Bok 3, men foreslår nå at vi har et redaksjonsmøte i oktober der vi tar endelig stilling til det
• vi ønsker å ha som målsetting at Lære.Verk har et fortsatt liv framover som et sted for bibliotekutvikling mer generelt, ikke bare for våre prosjekter

Tord Høivik har skrevet denne oppsummeringen.

Jeg har diskutert Lære.Verk med min veileder, Hans Siggaard Jensen – og skrev litt om det i denne bloggposten.

Av forskjellige grunner har mitt arbeid med Lære.Verk blitt stående stille den siste måneden, og jeg får heller ikke deltatt på morgendagens redaksjonsmøte. Det blir spennende å høre og lese hva som kommer ut av møtet og videre planer – gleder meg til å jobbe videre med dette i sommer.

Samtalen underveis

Det er mange måter å nærme seg et problemområde og utvikle en tilnærming på. For et par dager siden prøvde tre av oss i førstebibliotekarprogrammet en kombinasjon av det eldste og det nyeste: Vi spaserte  på stier i skogen og langs havet mens vi diskuterte rammen for en artikkel vi skal prøve å skrive sammen, og brukte mobiltelefonen som diktafon når det kom opp momenter som var særlig viktig å huske!

Diskusjonen ble god, gjennom å spille ball ganske fritt lærer vi enormt mye av hverandres praksis og erfaringer. Faglige diskusjoner i bevegelse er kanskje undervurdert? Jeg kom over denne bloggen på min vandring på vebben om vandring….

Ekspert?

Flyvbjerg er en av de viktiste bjelkene Lære.Verk skal stå på. Nå om dagen jobber vi (blant litt annet) med hvordan vi kan relatere eget arbeid til det han skriver om i sin “Making social science matter”.

Jeg har tenkt at et naturlig utgangspunkt kan være det han skriver om Dreyfus sin modell over ekspertise.

Men: det bli jo å relatere til Dreyfus – ikke Flyvbjerg. Eller?!

Flyvbjerg bruker Dreyfusmodellen som utgangspunkt for sitt videre arbeid med å diskutere “samfunnsvitenskapenes vitenskapelighet”, jeg siterer:

”Argumentationen i de følgende kapitler er kun baseret på en enkelt egenskab ved modellen, og denne egenskap er overbevisende fastslået i den oprinnelige version: det kvalitative spring mellem modellens første tre stadier og de to sidste, altså fra regelbaseret og kontekstuafhængigt til erfaringsbaseret og situasjonell adfærd. Modellens øvrige egenskaber er irrelevante for vores aktuelle opgave” (Flybjerg: Samfundsvidenskab som virker, s. 33).

Hva sier redaktørene til dette – vil det bli på sida å ta mer tak i Dreyfusmodellen?

Multimedial tekst?

På siste møte med Hans Siggaard Jensen diskuterte blant annet det jeg beskriver som mitt “problem” med tekstformen i Lære.Verk : vi skal skrive en tekst som utnytter de mulighetene den digitaliserte teksten gir. Dette var tema på siste møte i Lære.Verk-redaksjonen også, vi konstaterer alle sammen at det gir oss noen utfordringer.

En digital tekst er en tekst som ikke kunne vært framstilt på den samme måten i papir. Å utnytte det digitale må bety at en gjør noe helt annet enn å sette inn noen bilder….

Jeg har streva mye etter å finne en form på det som fungerer for meg – men fant (i hvert fall et mulig) svar i diskusjonen med HSJ. Jeg kan utnytte tankekart og den typen teknikk i mitt skrivearbeid – det gir helt andre muligheter både for å vise sammenhenger mellom ting og bli pressa til å skrive kortere og mer presise tekster. Tankekart er brukt minst ett sted i Lære.Verk nå – jeg skal kikke nærmere på det, og se hvilke muligheter det gir

Og så kan jeg på den andre sida bruke flashpaper eller liknende hvis det er emner eller tekst jeg syns blir unaturlig å dele opp.

Jeg skal jobbe videre med å tenke på hva er det som er unikt med den digitale teksten – jeg veit det jo “faktamessig” – men trenger nok å gå lenger inn i det. Trur det fins noe interessant litteratur om det som vi leste på ped.tekst-masteren, blant annet om hypertekst. Hva gjør det med teksten – og hva slags tekst blir det? Gunther Kress og Kirsten Drotner er viktige navn. HSJ mente også det kunne være mye god inspirasjon i å kikke på turist-sider – de utnytter vebbens muligheter i stor grad. Det er nok et godt tips – og innlysende å glane på hva de komersielle gjør – ikke bare vi innen “menigheten” og det akademiske!

“Lesing av den digitale teksten er ikke lineær, men interaktiv”

Det er ambisøst å skulle skape en digital tekst samtidig med at vi skal skrive teoretiske tekster!

Flyvbjergs bok er i følge HSJ svar på “Åpne samfunnsvitenskapene!” fra Gulbenkian Commission on the Restructuring of the Social Science. Den må nok kikkes på!

Kan jeg klare å utnytte mulighetene for interaktivitet som ligger i den digitale teksten?

Oppsummering fra CBS

I denne bloggposten forsøker jeg å samle noen flere inntrykk og lærdom og refleksjoner fra min uke på CBS.

Innledningsvis: Det var en veldig nyttig og flott og lærerik uke – jeg kan virkelig anbefale Erasmustuveksling for alle som har mulighet! I hvert fall hvis man kan komme til et så velkommende sted som CBS bibliotek….

Forskerservice på CBS

Jeg har diskutert service til forskerne med mange forskjellige personer i løpet av min uke på CBS. Det har vært spennende: mange nye ideer, mange like tanker som vi “baler” med  - og mange utfordringer som absolutt er til å kjenne igjen:

• Open Access: CBS opprettet sitt første Open Access repository allerede i 2004. De har dermed vært aktive i dette lenge – og kan garantert lære oss andre mye!
• Programmet som ble tatt i bruk i 2004 var egenutviklet – i 2008 gikk man over til DSpace (open source-programvare). Ansatte fra biblioteket er aktive i miljøet rundt DSpace i Danmark, og prøver å delta på årlige konferanser og brukermøter. De har to installasjoner av programmet: OpenArchive og StudentThesis (som jeg har skrevet litt om her).
• OpenArchive: startet med å registere “working papers” – det går nå nesten helt av seg selv – alle “vet” at det skal inn i arkivet. Arkivet inneholder over 1700 working papers.
  PhD-avhandlinger: Disse trykkes stort sett i den lokale bokhandelen – og biblioteket har en avtale med dem om overføring av filene for publisering. Hvis avhandlingen skal bli bok avtales det med forlaget. Pr. nå er i overkant av 100 avhandlinger lagt inn.Fortsetter….